Litteraturfest på Lillehammer 2012

For ein månad sidan var vi på Litteraturfestival på Lillehammer. Håpar dette innlegget kan friste deg til å bli med oss neste år:)

A-M:
For et år siden skrev vi: Neste år på Lillehammer, og jammen om vi ikke fulgte vår egen oppfordring! Fredag ettermiddag steg vi av toget på Lillehammer stasjon, klare for å gnikke skuldre med litteraturfiffen. Selv om vi syntes at de virkelig store navnene glimret med sitt fravær (noe vi passet på å si, høylytt, på én meters avstand fra Karin Fossum), var det allikevel bra med litterært knask på programmet.


K:
Fråver av storfavorittar opnar for muligheita til å sjekke ut andre navn, som kan gi inspirasjon til å nye leseopplevelsar, og kanskje får du også møtt og avliva nokre fordommar. Meir om det seinare. Vi drassa med oss bagasje og alt (inga tid å miste) inn på Lillehammer Kunstmuseum der den svenske krimprinsen Jens Lapidus var i gong med å fortelle om forfattarskapet sitt til Kjetil Østli. Herfrå gjekk det i eitt, og vi rakk såvidt å sjekke inn på Mølla hotell (same procedure as last year), før Banknatta tok oss.


A-M:
Lørdagen prioriterte vi matkultur, og brukte nok lenger tid på forkost, lunsj og ikke minst middag enn på litterære arrangementer, allikevel fikk vi med oss interessante forfattermøter og sjelfulle opplesninger. Som året før var det en rekke høydare, men også noen skuffelser. La oss begynne med det som var bra, her er fem av våre favorittopplevelser:


Poetisk festaften med koreanske Ko Un (samt polske Adam Zagajewski og syriske Adonis)

Bilde hentet fra wikipedia

Jeg kjente ikke til noen av disse tre poetene fra før og var derfor spent, ikke minst fordi alle tre regnes blant de ypperste innen sin sjanger. Opplegget var at poeten ble introdusert, og deretter leste han dikt på originalspråket, før skuespilleren Øystein Røger leste en oversettelse.


Først ut var Ko Un. Den gamle lille koreanske mannen stavret seg opp på scenen, tok skjelvende et glass vann, gikk frem til mikrofonen, og tok deretter salen med storm med en vidunderlig og kraftfull fremføring. Røger fulgte opp på en svært god måte, og det oppsto en rørende god kjemi mellom skuespilleren og poeten. Jeg ble svært grepet av Uns lyrikk, språket hans var uhyre vakkert og billedrikt, samtidig har han et tydelig politisk engasjement som av og til er uttalt, andre ganger pakket inn i metaforer. Det eneste diktet jeg har klart å huske er som følger (feil kan forekomme):


På de døde greinene
henger det tusenvis
av vanndråper 


Regnet var allikevel
ikke forgjeves


Les mer om Ko Un: http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.8170313




Bandet Faela på Banknatta

Bilde hentet fra bandets egen hjemmeside

Vi hadde gledet oss veldig til å høre Farmers Market i aksjon under banknatta, og det var en bra konsert, men de må finne seg i å vike plassen som den kuleste musikalske opplevelsen for Faela, en argentinsk-bosnisk-chilensk-svensk kraftpakke av et vitamininnsprøytende feststemningsskapende tullemusikkspillende band!

Med hoftevrikk og flørteblikk tok den strambuksede vokalisten oss med storm og vi danset danset danset til fotsålene var ømme og den personlige hygienen diskuterbar.

Captain Tightpants og resten av Faela i aksjon

David Vann

Bilde hentet fra wikipedia

Ingen av oss hadde lest eller i grunn hørt om denne amerikanske forfatteren, men for et interessant menneske! Han fortalte om sin uvanlig mørke familiehistorie, en vanskelig ungdomstid, økonomiske problemer og nær døden-opplevelser, alt krydret med en god dose humor, en sterk kjærlighet til naturen og spennende refleksjoner over politikk og samfunn. Romanen Caribou Island er allerede kjøpt inn!


Les mer om David Vann: http://blogg.nrk.no/bok/2012/05/31/m%C3%B8t-david-vann/#more-1913




Forbrytelse og penger,  Jens Lapidus og Kjetil Østli


Arrangementet vi svinga innom rett etter at toget hadde stoppa, litt på slump, viste seg å vekke både leselyst og drepe fordommar. Svenske Jens Lapidus har solgt krimbøker i bøtter og spann, og kanskje var vi dei einaste i rommet som ikkje hadde lest han? Kjetil Østli er kjent som ein markant penn i Aftenposten, han også ute med krim. Samtala dreia seg bl.a. om kva som driv folk til å gjere kriminelle handlingar, og treffpunkt forfattarane hadde til kvarandre, og til bøkene sine.

Eg må innrømme at eg var litt skeptisk til denne Lapidus, for i tillegg til å vere ein feira krimforfattar, er han vellykka forsvarsadvokat og feiande flott. Kor godt kan han eigentlig skrive? Eg leita etter ein liten skramme på denne velfriserte mannen, men jammen virka han ikkje både klok, audmjuk og morsom i tillegg. Han og Østli hadde fin kjemi, og med til og med gode spørsmål frå salen vart dette ein interessant start på Litteraturfestivalen for oss. Jens Lapidus er årets sommarkrimbok for meg.



Poesislam
Noviser som vi var på poesislam nærma vi oss forsiktig Cafe Stift der det  skulle vere delfinale i NM i nevnte aktivitet. Kafeen var stappfull og spente og nervøse deltakarar trippa på scena. I følge poesislam.no er dette ei konkurranse i krysningspunktet mellom poesiopplesning, hip-hop-battle, teatersport og konsert. Deltakarane skal bedømmast både for tekst og framføring.

Dei vi skulle sjå i aksjon var unge, relativt uetablerte forfattarar, og alle var vel ikkje like bevandra innanfor poesislam? Det hjalp vel heller ikkje at den svenske mesteren Oskar Hanska starta showet med ei framføring som gav oss bakoversveis.

Deltakarane Demian Vitanza, Stian Johansen, Arnt-Christian Rist Isaksen og Siv Wyller hadde ulik tilnærming til slammen. Nokon stod og las skjelvande frå boka si, medan andre gjorde det berrføtt og utagerande. Fleire små juryar gir poeng etter kvar framføring, og i siste runde doblar poengsummen seg. Det gjeld dermed å velge tekst strategisk. Situasjonen vart snudd opp-ned undervegs, og medan eine brann kruttet i første runde, vart vinnar Stian Johansen bedre og bedre. Spennande runder, vi heia og klappa og er klare for finala seinare i år!

Slamgjengen, bilde frå gd.no

Men ikke alt var rosenrødt... Her kommer årets skuffelser:


Krimnatt med Karin Fossum


En av Norges mestselgende krimforfattere med psykologisk krim som sin sjanger skal intervjues av en prest i en kirke om natten, sier du? Det høres jo både interessant og stemningsfullt ut! De skal sikkert snakke om de store spørsmålene, om skyld og ondskap og tilgivelse? Å nei, de skal bare kjøre handlingsreferat fra forfatterens siste bok? Vet du, da tror jeg det er like greit å gå midtveis...




Gyrðir Elíasson

Bilde hentet fra norden.org

Jeg var spent på dette innslaget fordi jeg hadde lest halvparten av forfatterens Nordisk Råds litteraturpris-vinnende novellesamling Mellom trærne i forkant og blitt veldig fascinert. Dette skulle være et møte mellom forfatteren og hans norske oversetter. Jeg velger å utelate navnet hennes fordi jeg kommer til å gruse hennes innsats. Hun sa selv at det kom overraskende på at hun skulle oversette i tillegg til å intervjue, men det forklarer ikke hvorfor spørsmålene hun stilte i stor grad var ganske dårlige, mange var ikke spørsmål en gang, bare påstander som: "Det er jo et veldig merkelig univers du beskriver" og "Din verden er jo veldig merkelig", for hun gikk jo ikke av veien for å gjenta en påstand som hverken innbød til samtale eller var spesielt presis. Noe av det mest interessante med forfatteren er nemlig at han beskriver en veldig hverdagslig, normal verden, og så skjer det forskyvninger mot noe skummelt/ekkelt/unaturlig. Jeg fikk i hvert fall oppklart én ting jeg har lurt på: I juryens begrunnelse for at han vant Nordisk Råds litteraturpris brukes ordene sublim språkkunst. Språket i den norske oversettelsen er imidlertid nokså flatt. Tenker jeg retter pekefingeren mot oversetter Tone Myklebost (ooops! ;)).

La oss avslutte med et smell og kåre festivalens beste deltager. Vandrepokalen går fra Dag Hareide til den slammende, barfotdansende, hundeutkledde (??!!), hårklipptrengende, økonomiutdannede, flyktningengasjerte og hjertelig tilstedeværende poeten Demian Vitanza!

Damien i gang med slammingen, også den barføtt. Bilde hentet fra gd.no

FFS 2011 del 3

Da er Film fra Sør over for i år, og jeg har fått sett totalt syv filmer. Jeg er stort sett svært fornøyd med alle filmene, men så har jeg også valgt ganske "trygge" filmer, dvs filmer jeg hadde lest om på forhånd, fått anbefalt eller plukket fra hovedprogrammet. Torsdag 13.10., siste dagen jeg hadde anledning til å gå på festivalen, ville jeg derfor være litt mer eventyrlysten.


Noe av det morsomste med FFS er å plukke ut skikkelig obskure filmer som høres veldig bra ut, men som, fordi alt i programmet høres bra ut, kan vise seg å være enten en perle eller en ren lidelse å sitte gjennom. Valget falt på Pegasus, en marokkansk psykologisk thriller. Hvordan det gikk, kan du lese lenger nede, men først:


Stray Bullet - Denne libanesiske filmen ble anbefalt av festivalens kunstneriske sjef før visningen av "Where do we go now?", spesielt grunnet Nadine Labakis skuespillerprestasjon i filmen. Hun spiller godt, men filmen forøvrig skuffet. Den var bra to tredjedeler av veien, men deretter kollapset den fullstendig.

Pegasus - Dette var, ifølge programmet, en mørk psykologisk thriller ladet med symbolikk fra en debuterende regissør med David Lynch som forbilde. Alt lå med andre ord til rette for at dette kunne gå skikkelig på trynet! Men det gjorde det ikke. Filmen var kjempebra; mørk, mystisk og skummel med en regissør som maktet å fortelle flere historier samtidig og allikevel snøre sammen alle trådene på slutten, uten at alt ble overforklart. En perle og en virkelig high note å slutte festivalen på for min del :)

Dermed avslutter jeg med en sterk oppfordring om å besøke festivalen neste år for alle som har mulighet!

FFS 2011 del 2

Filmer sett søndag 09.10. og onsdag 12.10.:

Tahrir 2011: The Good, the Bad & the Politician - Tredelt dokumentar om opprøret i Egypt; første del handler om opprørerne, andre del om sikkerhetsstyrkene og tredje del om "the rise and fall of" Hosni Mubarak. Dokumentaren er grei nok, men stoffet er mer interessant enn selve filmen.

Certified Copy - Den iranske regissøren Kiarostamis nyeste film er en fascinerende lek med det sanne vs det falske, eller original vs kopi som er det tittelen spiller på. En britisk forfatter er i Italia og promoterer sin bok om kopier i kunsten hvor et tema er om ikke en vel utført kopi har en egenverdi som er like stor som eller som kanskje overskrider originalen? Deretter tilbringer han en dag med en fransk kvinne, spilt av fabelaktige Juliette Binoche, og spillet mellom dem suger seeren rett inn.  

Poetry - Stillferdig og opprivende film om alderdom, verdighet, medfølelse og poesi, satt i et mannsdominert sørkoreansk samfunn med en ung jentes død som bakteppe. Vi følger den eldre kvinnen Mi Cha som melder seg på skrivekurs for å lære å skrive dikt og det tegnes et betagende portrett av henne og hennes forsøk på uttrykke sine følelser. Dette er en vond og vakker film som ikke slipper taket med det første. Poetry har hatt siste visning på FFS, men kommer på kino 28.10.! :)

FFS 2011 del 1

Da har jeg sett mine to første Film fra Sør-filmer!

Chico & Rita - Cubansk humørsprudlende animasjonsfilm med fantastisk musikk og en fin strek, om enn en noe klisjéfylt historie. Siste sjanse til å se den er i dag kl.21.15.

Where do we go now? - Jeg har beskrevet denne libanesiske filmen som en musical, men med tre sangnumre er det å ta litt hardt i. Uansett er det en fascinerende film om en liten landsby hvor kristne og muslimer har besluttet å leve i fred etter mange års krig. Filmen viser på et mikronivå hvordan store konflikter kan oppstå og hvor betent religion. Filmen er både utrolig morsom og dypt rørende, og i tråd med årets Nobelpris er det kvinnenes rolle i konflikt som tematiseres. Pluss i margen for en fin, men ikke overdøvende kjærlighetshistorie oppi det hele, malingflekker har aldri vært så sexy! Siste sjanse var egentlig i går, men kunstnerisk sjef for festivalen kunne opplyse at de setter opp en ekstraforestilling søndag 16.oktober, løp og kjøp!

FILM FRA SØR (FFS)

Nok en gang har sjansen til å meske seg filmer fra de snodigste land rullet inn i byen! Hvert år prøver jeg å få med meg minst et par filmer under festivalen, i år er intet unntak.

Det kan ofte være vanskelig å velge hvilke filmer man skal se, programbladet får absolutt alt til høres interessant ut, og jeg har flere ganger erfart at filmer som høres bra ut på papiret skuffer i virkeligheten. Min strategi er stort sett velge filmer fra land jeg synes er interessante og fra regissører som har levert tidligere, dessuten vet jeg at med filmene i hovedprogrammet er man stort sett garantert en viss kvalitet.

Her er noen filmer jeg så langt har blinket meg ut i år (disse skal jeg selvsagt blogge om etter hvert som jeg (eventuelt) får sett dem):

Where do we go now? - Libanesisk musical som vant årets Toronto-festival

Certified Copy - Fra den svært annerkjente iranske regissøren Abbas Kiarostami med Juliette Binoche i det som ryktes å være en av hennes karrieres beste skuespillerprestasjoner (og det sier jo litt)

Once Upon a Time in Anatolia - Tyrkisk film som skal være en uvanlig kriminalhistorie i et uhyre vakkert billedspråk

Tahrir - Dokumentar som tar pulsen på opprøret i Egypt

Poetry - Sør-Koreansk film som vant pris for beste manus ved fjorårets Cannes-festival

Øvrige anbefalinger: A Separation så jeg i Haugesund og den anbefales på det sterkeste! For to år siden så jeg filmen About Elly av samme regissør på FFS og jammen om den ikke står på programmet i år også! Jeg sakser herved skamløst fra mitt eget Haugesund-innlegg, denne beskrivelsen passer nemlig til begge filmene:

Asghar Farhadis styrke som filmskaper er å sette opp intense kammerdramaer rundt dramatiske hendelser der ingen helt vet hva som skjedde og der løgner og interne konflikter sakte kommer til overflaten, på en måte som tar opp allmengyldige problemstillinger. I tillegg er det elementer som er betinget av det iranske samfunn og islam som gir filmen en ekstra og svært interessant dimensjon

Boktips: Possession av A. S. Byatt

Hodet og hjertet kan fornøye seg over denne boken som både inneholder en bra nåtidsfortelling og en helt fantastisk fortidsfortelling!

Possession har fått tittelen Besettelse på norsk, men den fanger ikke tvetydigheten i originaltittelen. Boken tematiserer nemlig både besettelse og besittelse i flere varianter.


Handlingen er kort oppsummert som følger: Litteraturforskeren Roland har 1800-tallspoeten Randolph Henry Ash som sitt felt. En dag kommer han over et utkast til et brev Ash har skrevet, et engasjert brev som skiller seg fra den ellers tørre korrespondansen Ash har skrevet. Roland blir oppslukt av å finne ut hvem mottakeren var og om det ble sendt, og da han oppdager at mottakeren var den kvinnelige poeten Christabel LaMotte, får han hjelp av LaMotte-forskeren Maud Bailey til å nøste videre.


Det aller beste i boken er historien om Ash og LaMotte. Byatt har skrevet flerfoldige dikt og brev i 1800-tallsstil, og de er en sann litterær bragd! De er også krevende lesning grunnet den intrikate språkdrakten, men vel verdt innsatsen. Det er utrolig spennende å lese mellom linjene i både brev og dikt og å se hvordan personlighetene og handlingen reflekteres i det de to fortidspersonene skriver.


Nåtidshistorien har sine styrker, blant annet er Roland og Maud interessante og sympatiske karakterer, men den har også klare svakheter i et kobbel av karikerte bipersoner samt tildels overdreven handling. Her er også snadder for de av oss som har studert litteraturvitenskap, men det er intet krav for å kunne glede seg over boken :)


Alt i alt en klar anbefaling!

Filmfestivalen i Haugesund - dag 5, 6, 7 og 8

Filmer sett: The Trip, Sangen i mitt hjerte, A Quiet Life, Pina, Hodejegerne, Walking Too Fast, What's Your Number, The Whistleblower, A Separation, Poliss, Cowboys & Aliens, Vi har en pave, Poppers pingviner, The Tree of Life og Oslo, 31. august. (For å komme i mål, skriver jeg kun om filmene jeg virkelig har noe å meddele om.)


Kjendisspotting: Nicolaj Coster-Waldau (på Hodejegerne-premieren), Joakim Trier (på vei mot hotellet sitt da jeg var på vei ut fra The Whistleblower) og Per Haddal (på vei ut fra do).


Kort om noen av filmene:

Pina (Tyskland/Frankrike/Storbritannia 2011)
Wim Wenders har regissert denne dansefilmen i 3D, og resultatet er uhyre fascinerende. Dans egner seg særdeles godt for 3D, bevegelsene får en egen skarphet og klarhet, dessuten gir det et flott dybdeperspektiv til ensembledansene. Vakre og vonde historier fortelles gjennom Pina Bauschs særegne koreografi.

Hodejegerne (Norge 2011)
Jeg ble gledelig overrasket over denne filmen, den var genuint spennende og holdt et fint tempo. Den henger overhodet ikke på greip sånn rent logisk, dessuten er Synnøve Macody Lund ingen stor skuespiller, men absolutt en fornøyelig kinoopplevelse :)

The Whistleblower (Canada/Tyskland 2010)
Sterk og god film basert på en sann historie om trafficking på Balkan i regi av FN. Rachel Weisz (en av mine favorittskuespillere) gjør en god rolletolkning som Kathryn Bolkovac, kvinnen som jobber mot systemet og for menneskeverd.

A Separation (Jodaeiye Nader az Simin, Iran 2011)
Asghar Farhadis styrke som filmskaper er å sette opp intense kammerdramaer rundt dramatiske hendelser der ingen helt vet hva som skjedde og der løgner og interne konflikter sakte kommer til overflaten, på en måte som tar opp allmengyldige problemstillinger. I tillegg er det elementer som er betinget av det iranske samfunn og islam som gir filmen en ekstra og svært interessant dimensjon.

Poliss (Polisse, Frankrike 2011)
Veldig god og sterk spillefilm om en enhet av politiet i Paris som jobber med overgrepssaker mot barn. I tillegg til de ulike typene saker de kommer i kontakt med, blir vi også kjent med de (tildels svært forskjellige) ansatte og hvordan jobben de har påvirker dem og deres liv.

The Tree of Life (USA 2011)
Jeg og Terrence Malick er ingen god match. Jeg har tidligere sett The Thin Red Line og likte den ikke, dvs deler var bra, og det gjelder denne filmen også. Elementer av filmen var så bra at jeg skulle ønske noen hadde tatt Malick for seg og fått ham til å kutte drastisk; en film om en amerikansk familie på 50-tallet bør a) ikke plutselig se ut som en episode av BBC-serien Planeten vår og b) ikke under noen omstendighet innbefatte dinosaurer!

Oslo, 31. august (Norge 2011)
For en fantastisk sterk opplevelse denne filmen er! Jeg elsket Reprise og hadde derfor skyhøye forventninger til denne filmen, og jeg ble virkelig ikke skuffet! Anders Danielsen Lie gir nok en gang et vakkert og nyansert portrett av en ung mann som sliter. Joachim Trier er en filmskaper som makter å fange stemninger og formidle en egen form for samtidig lede hvor ideen om kjærlighet og lykke er så avhengighetsdannende at kjærlighet og lykke i det virkelige liv ikke makter å fylle tomrommet.

Filmfestivalen i Haugesund - dag 4

Filmer sett: Medianeras - Storbyhjerter, Le Havre, Sommerland, Labrador, POM Wonderful Presents: The Greatest Movie Ever Sold, Pushwagner og Fright Night


Kjendisspotting: Morgan Spurlock (da han presenterte sin nyeste film POM Wonderful Presents: The Greatest Movie Ever Sold), Pushwagner og Even Benestad (på premieren av Pushwagner-dokumentaren)


Kort om filmene:

Medianeras (Argentina/Spania/Tyskland 2011)
Arkitektur og romantikk i skjønn forening i denne søte lille filmen om to ensomme storbysjeler i Buenos Aires.

Le Havre (Finalnd/Frankrike 2011) 
Nyeste filmen til Karusmäki skuffer dessverre litt. Nok en gang møter vi en broget forsamling karakterer som ikke snakker mer enn absolutt nødvendig, men jeg ble ikke engasjert av dem, dessuten ble handlingen litt for forutsigbar.

Sommerland (Sumarlandið, Island 2010)
Sjarmerende og småsnurrig dramakomedie om islandsk alvetro, pakket inn i et familiedrama med økonomiske bekymringer og pubertet som noen av ingrediensene.

Labrador (Danmark 2011)Intenst kammerdrama med kjekke kjekke Jacob Eklund som isolert maler som får besøk av sin voksne datter med kjæreste. Hemmeligheter og latente konflikter kommer til overflaten i løpet av et intenst døgn. Velspilt og god film.

POM Wonderful Presents: The Greatest Movie Ever Sold (USA 2011)
Morgan Spurlock, kjent for Super Size Me, har laget en morsom og interessant dokumentar om produktplassering i Hollywood.

Pushwagner (Norge 2011)

Kunstneren Pushwagner er en så fascinerende skikkelse at det må være en gavepakke å lage dokumentar om ham. Resultatet har blitt interessant, med en fantastisk teknikk for å vise frem en del av maleriene og en elegant tematisering av spørsmålet om hvem som egentlig er sjef når man lager en biografisk dokumentar.

Fright Night (USA 2011)

Vampyrmoro i denne (ikke spesielt skumle) skrekkomedien med Colin Farrell som vampyren Jerry. Etter å ha sett ham i aksjon her, har jeg endelig skjønt hvorfor mange synes han er kjekk. Han er allikevel ingenting sammenlignet med David Tennant i skinnbukse! :) Artig film, som dessverre plasklander grunnet latterlige CGI-effekter.

Filmfestivalen i Haugesund - dag 3

Filmer sett: Drive, My Piece of the Pie, The Mill and the Cross, FilmReg-kortfilmer, Sønner av Norge


Kjendisspotting: Marius Holst (som var på samme visning som meg av The Mill and the Cross) og Nikolaj Frobenius (på vei ut fra Sønner av Norge)


Kort om filmene:

Drive (USA 2011)
For en film! Den danske regissøren Nicolas Winding Refn viser vilje og evne til å fornye filmmediet i denne filmen som takket være fantastisk bruk av stemninger, bilder og musikk blir så mye mer enn bare en hardkokt actionfilm. En av de beste filmene så langt.

My Piece of the Pie (Ma Part du Gâteau, Frankrike 2011)
Lenge virker denne filmen lovende som en kritikk av børs- og finansverdenens kyniske fremferd uten tanke på menneskene som berøres av deres handlinger, forkledd som en romantisk dramakomedie om forholdet mellom en børshai og vaskekonen som lærer ham å sette pris på de mykere ting i livet, men mot slutten går filmen fullstendig opp i limingen.

The Mill and the Cross (Sverige/Polen 2011)
Veldig fascinerende kunstfilm som tar utgangspunkt i maleriet Christ Carrying the Cross av Pieter Bruegel den eldre. Vi blir tatt med inn i maleriet og møter menneskene og historiene bak, alt utført på en stilistisk lekker måte hvor lerretet blir et maleri og maleriet en film.

Sønner av Norge (Norge 2011)

Oppvekstfilm med en opplagt og tidvis naken Sven Nordin som mannsbarnet som feiler som oppdrager. God, men ikke fantastisk film om Sex Pistols-inspirert ungdommelig opprør med fin tidskoloritt.

Filmfestivalen i Haugesund - dag 2

Filmer sett: Colombiana, Crazy Stupid Love, The Help, Friends With Benefits og One Day


Kjendisspotting: Vegard Larsen (programleder for Filmbonanza) og Morgan Spurlock (dokumentarskaper, mest kjent for Super Size Me, som jeg visste jeg ville spotte på mandag når han presenterer sin nyeste dokumentar The Greatest Movie Ever Sold, men sannelig om han ikke var og så Friends With Benefits samtidig som meg)


Kort om filmene:

Colombiana (Frankrike/USA 2011)
Filmen er skrevet og produsert av Luc Besson som gjør noe av det han kan best; actionfilm om leiemorder. Leiemorderen Cataleya spilles av Zoe Saldana som gjør en kul og lekker figur her, men filmens høydepunkt er muligens starten der vi får vite hvordan 9 år gamle Cataleya bestemmer seg for hva hun skal bli når hun blir stor.

Crazy, Stupid, Love. (USA 2011)
Steve Carell spiller Cal som blir forlatt av kona, Ryan Gosling spiller playboy'en Jacob. Uten skjorte. Dessverre har han skjorten på det meste av filmen som forøvrig er en fornøyelig affære med mange små og festlige historietråder.

The Help (USA 2011)Viola Davis gjør en fantastisk rolletolkning som Aibilene, en av flere afroamerikanske hushjelper i sørstatene på 60-tallet vi blir kjent med i denne filmen. Hun gir av egen varme og integritet til de rundt henne, men viser også sårbarhet bak styrken. Store temaer som rasisme og borgerrettigheter går hånd i hånd med nydelige skildringer av mellommenneskelige relasjoner.

Friends With Benefits (USA 2011)
Denne filmen er relativt forutsigbar, det som gir den en ekstra piff er Justin Timberlake og Mila Kunis. Begge har en veldig kul utstråling og de matcher hverandre godt. Pluss i boken for at sidehistoriene (i dette tilfellet forholdet til foreldre) fungerer overraskende bra.

One Day (USA 2011)
To mennesker, tyve år; vi får små titt inn i livene til Emma og Dexter på eksakt samme dato hvert år. Vi følger dem gjennom oppturer og nedturer og selv om de til tider fremstår på sitt aller verste, ble jeg glad i dem og ville at alt skulle ordne seg. Gode skuespillerprestasjoner, men selve historien blir til tider litt for hjertesmerte.

Filmfestivalen i Haugesund - dag 1

Filmer sett: En enkel til Antibes og Bridesmaids (sistnevnte på ordinær kino, den er ikke en del av festivalen)


Kjendisspotting: Sven-Bertil Taube (tilstede under visningen av En enkel til Antibes)


Kort om filmene:

En enkel til Antibes (Sverige 2011)
Sven Bertil spiller George, en 73-åring som er i ferd med å gi opp, men som finner ny livskraft når barna prøver å rokke ved selvbestemmelsesretten hans. Filmen veksler mellom velspilte, vakre stunder av alvor og snurrige episoder med like snurrige karakterer, men den kunne fordel ha sluttet litt før, det bikker litt over på slutten uten at jeg skal røpe hvordan.

Bridesmaids (USA 2011)
Kristin Wiig er morsom, i denne filmen beviser hun at hun også kan spille på flere strenger. Filmen er overraskende fin og nyansert når den skildrer vennskap og kjærlighetshistorien er veldig sjarmerende. Til tider blir humoren i overkant banal/vulgær, men for det meste er den bare skikkelig morsom. Det aller beste er rivaliseringen mellom forloveren og wannabeforloveren.

Øya

Foto: Stefan Rikenberg

Vi har vore på festival igjen, og denne gongen på Oslos beste (heilt subjektivt) musikkfestival, Øya. Øyafestivalen har i år som tidlegare år levert musikk for ein kvar smak, fristande økomat og drikke og vart stort sett velsigna med strålande vêr. For oss som bur i Gamlebyen har den til og med perfekt plassering:)


Gamlebyen vert éin gong i året befolka av denne gjengen av musikkelskarar, hipsterar og wannabehipsterar med eit mål om å sjå og bli sett. Hordene er uniformerte, og ein mini moterapport er på sin plass. Medan nokre av oss svergar til kjedelige klede frå H&M, er det andre som har tenkt litt meir. Desse innslaga gjekk hyppig igjen:
- Dongerishorts, helst kombinert med brune bein. Er du over 20 og har cellulittar kan du skjule det ved å ha strømpebukse under.
- Tote bag, eller handlenett av tøy. Helst med intellektuelt og/eller kult budskap.
- Støvlar, tenk at fornuftig skotøy kan vere moteriktig! Foreldra våre er nok glade for dette. Vi ser fleire Hunter enn Ilse Jacobsen på denne sida av byen.
- Viktig: Helst bør alt vere vintage. Kjøpt på nett eller i obskur butikk i utlandet, eller: funne på loftet. Apropos funne på loftet registrerar vi at strikkegensarane frå 90-talet no er kule nok til å takast fram igjen. Dei syntetiske kjøpegensarane vel å merke, ikkje OL-gensaren som mora di strikka.

Stayers:
- Converse, skomerket som har høgast frekvens på festivalen. Merk: dei bør vere inngåtte og møkkete. For øvrig det einaste rette bloggens representant hadde på.
- Ray Ban Wayfarer, og alt av look alikes. Både Hafslund og VG fekk faktisk folk til å gå med sine reklameffektar ved å dele ut solbriller som var bittelitt inspirert av dette designet. 
- Ein klassisk Fjellräven ryggsekk, type Kånken er heller aldri feil.


Det viktigaste er dog musikken, og festivalen hadde også i år booka breidt og godt. Fordelen med festival er nettopp å få smakebitar av artistar du ellers aldri ville gått på konsert med eller det å kunne sveipe innom ein konsert og oppdage perler. Og ja, til og med eg vart ståande og høyre på Kanye West ei stund. Påkosta, pompøst og irriterande fengande..


Mine favorittar er blant anna desse:
Vakraste stemma: James Blake
Innfridde mest: Lykke Li
Overraskelsen:  Mari Boine, kven trudde at joik skulle få rockefoten til å vakne?
Morsommaste: Hurra Torpedo
Høgast allsangfaktor: Pulp med Common People
Mest sjarmerande: Noah & The Whale, du har vel høyrt L.I.F.E.G.O.E.S.O.N?
Galnaste: Aphex Twin, herlig elektronika med lys- og bildeshow
Mest dansbare: Chrystal Fighters i sterk konkurranse med Sharon Jones & The Dap-Kings
Sterkaste øyeblikk: Maria Mena med Mitt lille land. Trur ikkje det var berre eg som gøymde meg bak solbrillene då

Høyr på James Blake sin nydelige cover av Feist sin Limit To Your Love og bli med på Øya neste år!
http://www.youtube.com/watch?v=oOT2-OTebx0

Denne veka skal vi på Oslo Jazzfestival og Filmfestivalen i Haugesund for første gong. Her er det vel heilsvart kulturuniform som gjeld, eller?

Litteraturfest (på Lillehammer)

Vi er tilbake i storbyen etter å ha opplevd ei helg der litteratur har blitt konsumert på alle slags sanselege måtar. Lillehammer har vore ein svært triveleg vert for oss denne helga, og våre litt spede forventningar vart både innfridde og overgått. For vi har blitt starstruckne av våre litterære heltar, vi har sett spejsa/sære poetar framføre sine verk med tilhøyrande moves, vi har blitt inspirerte og engasjerte og vi har dansa til sveitten begynte å renne. Så kva var høgdepunkta?

Det er jo en veritabel godtepose å velge i! Først tenkte jeg at det kunne ha noe for seg å dele opp høydepunktene i forfattermøter og opplevelser, men skillet mellom bokprat, litteraturbetraktninger, performance og konserter er såpass glidende at jeg heller går for en generell topp 5-liste i vilkårlig rekkefølge:

Frode Grytten og Pedro Carmona-Alvarez: Verdensbilder - Slum 
Fra hustaket til rennesteinen, langs barndommens gate med en svipptur inn under brua: Grytten og MoonPedro and the Sinking Fish tok oss med på en verdensomspennende musikalsk-poetisk slumreise uten noensinne å forlate nabolaget.

Tema for festivalen: Byen

Jan Kjærstad: Italo Calvinos "Usynlige byer"
Dette var kanskje den boken jeg - vi fikk mest lyst til å lese av alle som ble presentert i løpet av helgen. Kjærstad presenterte ikke bare boken med dens vidløftige byvistaer, men også spennende tanker om det virkelige og det virtuelle.

Henning Bergsvåg og Fredrik Nyberg: Poetisk dialog
"Är dagen bättre enn natten,
eller är den bara
.......ljusare?"
Den norske og den svenske poeten framførte et spesialskrevet verk med innlevelse og samtalte om tekst, og tekst som tekst kontra tekst som lyd, og tekst som minne og tekst som nødvendighet, og vi lyttet og tenkte at dette er sannelig ikke et trivelig treff for massene, dette er Kunst, og vi var der da det skjedde.

Dag Solstad: Byvandring basert på "Roman 1987"
Det er alltid fantastisk å høre Dag Solstad lese fra bøkene sine! Denne gangen var det utdrag fra Roman 1987, hvor opptil flere scener utspiller seg i Lillehammer. Og sannelig om ikke en av bloggens utsendte ble fanget på film av Dagbladet i deres dekning av evenementet (rett før videoen runder minuttet).

Linselus

Hovedøen Social Club
Ikke ett hofteparti forholdt seg i ro da Hovedøen Social Club spilte til dans. Hele lokalet eksploderte i heftig salsavrikking eller bare vrikking. Vi var ikke dårligere ;) Kjente og kjære låter som Voi, voi og Jeg vil ha en blå ballong ble tørket støv av og gjort skinnende blanke ved hjelp av blant annet trompet og rytmeinstrumenter. 


Foto Thea Leivestad, HiO

Boblarane til topp 5-lista er mange, for sjølv om vi har dårlig med samanligningsgrunnlag med tidlegare festivalar, så var programmet svært variert og vi rakk knapt å ha matpause mellom slaga- noko som blir prioritert av oss to. Kontrastane kunne bli store, men ikkje plagsomme, for kva med å gå frå debatt om feminisme i islam til debatt om Andebys likheiter med den virkelege verda, eller frå den omtalte lyrikkframføringa til Jan Vardøens stapping av pølser.

Apropos pølser, maten treng si eiga topp 5 liste. Etter å ha blitt stempla som matsnobbar, var vi spente på om Lillehammer hadde noko god mat å tilby oss. Og Lillehammer skuffa ikkje. Etter berre å ha vore der i ti minutt vart vi varmt tekne i mot av byen med ein fantastisk lunsj.

Lunsj i Søndre Park

Denne grøne oasa sør i byen hadde laga ein eigen meny til festivalen med litterære referansar. Vi valgte sandwich a la Sæterbakken. Digre brødskiver dekka av ei overflod med lakserøre, krydra med spennande smakar, sitron og koriander. Mette og klare for innsats!

Middag i Søndre Park

Ambisjonane om å finne ein ny plass å spise middag på gjekk i vasken når alle spisestadane i byen var stappfulle av aspirerande litteraturelite. Vi gjekk derfor tilbake til lunsjstaden vår med håp om at dei var like gode på middag. Det var dei. Hamburgaren var stor og smakfull, vart servert med deilige potetbåtar, spenstig ananassalat, heimelaga aioli og alskens godsaker. Vi fekk til og med plass til dessert, ein fantastisk liten pasjonsfruktsak. Nam!

Lunsj på Hvelvet

Augene og spyttkjertlane vart store og våte når vi oppdaga denne nyopna(?) perla av ein restaurant. Fantasien om ein 3 retters middag med kvite dukar vakna til liv igjen. Interiøret var lekkert og menyen likeså. Sorga var stor då det sjølvsagt var fullbooka om kvelden. Dermed vart det lunsj der. Dei skuffa ikkje på det heller, vi spiste salat med andelår, chevre, pinjekjerner og anna småsnacks. Vi råflotta oss med sancerre til anbefalt av den svenske servitøren.

Pølse med brød + øl på boks a la Jan Vardøen

Åh. Pølse med brød blir aldri det same igjen. Kjøt, som smakar kjøt. Krydder i mengder. God surkål!!! Fantastisk sennep. Deilig lyst og lett øl. Herleg politisk korrekt frå eit rafft mikrobryggeri. Trur ikkje det er muleg å snobbe opp pølse og brød meir enn dette?!

Middag på Cafe Stift

Andrevalg når vi ikkje fekk bord på Hvelvet. Kafeen med rockeheltar på veggane og retromøblar har uformell og trivelig stemning. Maten kan beskrivast på same måten, og både laksen og spareribsane smakte godt og kom raskt. Dog ikkje høydaren på turen.

Vi må også nevne Toppen bar. Litt småharry bar med sportseffektar, men 360-utsikt ut over Lillehammer by. Her var det hakket før vi antasta ein kjendis.

Flust av gode opplevelser, med andre ord, men la oss nå se på medaljens bakside. Det var ikke alt på programmet som innfridde forventningene:

Thorvald Steen klarte på underlig vis å få et foredrag om den tilsynelatende spennende byen Buenos Aires til å bli tørt og kjedelig. Debatten om islamsk feminisme ble aldri noe særlig annet enn en debatt mellom Nazneen Khan-Østrem og Sara Mats Azmeh Rasmussen om hvorvidt boka Utilslørt. Muslimske råtekster var bra og hvorvidt den var feministisk. Vi lot oss dessuten lokke av tittelen Havannas begjær, bare for å komme til tekstlesing ved en poserende Torgrim Eggen, en lavmælt Tove Bakke og en stotrende Ragnar Hovland. Sistnevnte så riktignok ut som om han kunne trengt en klem, men stort annet begjær var det ikke å spore.

En viktig del av det å være på festival, er å vite hvordan man oppfører seg. Store menneskemengder skal tidvis forflytte seg samtidig, og da gjelder det å gå i takt. Prøver man å få med seg arrangementer på rekke og rad, kan det hende man går glipp av starten, og da gjelder å snike seg diskret inn. Er døren låst, bør man ta det som et hint og finne på noe annet, heller enn å hamre i vei til noen slipper deg inn. Og sist, men ikke minst: Alle forfattere er ikke überproffe på møter med publikum og opplesning av egen tekst. Prisen for Verste festivaldeltager går derfor til dama som, da en tydelig nervøs kvinnelig poet skulle lese for publikum, brølte: "Du må lese saktere og høyere!" Opplesningen gikk fra vondt til verre.

Heldigvis var de aller fleste veloppdragne og innstilt på å gjøre det til en bra festival for seg selv og andre. Noen gikk allikevel et skritt lenger for å gjøre festivalen til en fornøyelig opplevelse. Prisen for Beste festivaldeltager går til Dag Hareide, rektor ved Nansenskolen. Han var hjertelig tilstede under festivalen og ryddet plass til de underligste mennesker rundt sitt bord, men det som avgjorde saken, var da han, under den egyptiske revolusjonsnatten, fulgte oppfordringen fra det arabiske orkesteret, hoppet ut på dansegulvet og demonstrerte dancemoves som best kan beskrives som avantgardistiske. Vi ble i hvert fall i særdeles godt humør og hev oss utpå vi også :)

Da er det vel bare å si: Neste år på Lillehammer!

Shaken, not stirred

Dag 2 er over, og frå hotellbaren høyrer vi gamle låtar om igjen. Magen er full av delikatesser som andelår, chevre, sancerre, sjokoladekake og det heile blei toppa med ein margarita. Hovudet er fyllt med Dag Solstads grønsaksskildringar, Jan Kjærstads arkitekturanekdoter, vi har absorbert lyrikk på svevande nivå og inntatt Jan Vardøens svinepølser. Kvelden blei avslutta med fengande arabiske rytmer, og vi vrikka så godt vi kunne.

Livet på litteraturfestival er hardt, men passar oss perfekt.

Jeg vil ha en blå ballong

Dag 1 på Lillehammer litteraturfestival er over, og hva har vi fått med oss? Jan Kjærstad intervjuet av navlebeskuende litteraturprofessor i midtlivskrise, en musikalsk-poetisk slumreise guidet av Frode Grytten og Pedro Carmona-Alvarez, en svipptur innom Buenos Aires med en doserende Thorvald Steen, catfight om hvorvidt feminisme og islam kan co-eksistere, paneldebatt om Andebys likheter med The Real World, litterære smakebiter fra Cuba og så, sist men ikke minst, smektende salsarytmer fra Hovedøen Social Club som fikk selv den mest stivbente nordmann til å riste løs.


Vi legger oss svette og fornøyde flere timer senere enn planlagt! :)

Film(an)befaling

Norwegian Wood (Noruwei no mori)

Filmatiseringa av Haruki Murakami sin roman Norwegian Wood er slåande  vakker. Gå og sjå den!

Oscarutdelingen - Kjolespesial

Da har det vært Oscarutdeling! Tanker om selve utdelingen er på vei, men først: KJOLENE!!! Hvilke var fantastisk lekre, hvilke var helt greie og hvilke kan kjøres på søppeldynga? Her kommer våre svært subjektive amatørvurderinger ;)

De beste

Natalie Portman

Nominert til og vinner av prisen for beste kvinnelige hovedrolle for sin innsats i Black Swan

For en lekker kjole fra Rodarte! En av kveldens aller beste! Snitt, halslinning og farge gjør sitt til at gravide Portman gløder enda litt mer. Kudos for å droppe Dior i siste liten etter Gallianos horrible uttalelser. (Men duskeøredobbene kunne kanskje ha forblitt i smykkeskrinet?) 

Hailee Steinfeld

Nominert til prisen for beste kvinnelige birolle (selv om hun opplagt spilte en hovedrolle) for sin innsats i True Grit

En vidunderlig søt Marchesa-kjole som passer svært godt til 15 år gamle Steinfeld.

 

Sandra Bullock

Delte ut prisen for beste mannlige hovedrolle (som fjorårets vinner blant kvinnene), og gjorde en kjempejobb! Hun var naturlig og morsom og burde vurderes som vert til neste års utdeling 

Stilte i en lekker knallrød Vera Wang-kjole med fine detaljer. Den beste blant kveldens mange røde!

Michelle Williams

Nominert til prisen for beste kvinnelige hovedrolle for sin innsats i Blue Valentine

Det enkle er ofte det beste? I hvertfall når det er så enkelt og elegant som denne hvite og perlebestrødde Chanel-kjolen.

Helen Mirren

Delte ut prisen for beste fremmedspråklige film på flytende fransk (med festlig tolking fra Russell Brand)

Hennes Kongelige Stilfullhet Dame Helen Mirren skuffer ikke denne gangen heller i en metallisk kjole fra Vivienne Westwood

Mila Kunis

Delte ut prisen for beste animerte film (sammen med Justin Timberlake) og burde, ifølge noen, vært nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle for sin innsats i Black Swan

Flørtete Elie Saab-kjole i nydelig farge og med lekre detaljer.






Ærespris

Anne Hathaway

Årets Oscarvert stilte i åtte forskjellige antrekk, det ene lekrere enn det andre. Høydepunkt? Her blir det kanskje en kamp mellom sangnummeret hun gjennomførte i smoking (look 3) og den impulsive shimmy shimmy shake'en (look 5), men av kjolene er kanskje den første i showet (look 2) og den siste (look 8) de aller fineste.

De greie

Jennifer Lawrence

Nominert til prisen for beste kvinnelige hovedrolle for sin innsats i Winter's Bone

Lawrence ser superheit ut, men selv om alt kler den smukke, er denne Calvin Klein-kjolen  rett og slett for enkel til å havne på De beste-listen, og nesten for å enkel til å være på Oscarutdeling i det hele tatt.

Anette Bening

Nominert til prisen for beste kvinnelige hovedrolle for sin innsats i The Kids Are All Right

Det er noe med den crazy mengden striper på denne kjolen fra Naeem Khan som gjør den mindre flatterende enn den kunne ha vært.

Amy Adams

Nominert til prisen for beste kvinnelige birolle for sin innsats i The Fighter

Med litt utringning og andre smykker kunne denne L'Wren Scott-kjolen vært riktig fin.

Melissa Leo

Nominert til og vinner av prisen for beste kvinnelige birolle for sin innsats i The Fighter (og den eneste som bannet i takketalen sin)

Stoffet i denne Marc Bouwer-kjolen er uvanlig og riktig lekkert, men ermene og snittet forøvrig gjør at den føles for lite pyntet til en anledning som Oscar.

Dynge

Sharon Stone

Ingen offisiell grunn til å være der, hun var derfor heldigvis aldri på scenen

Som om det ikke er nok at en gås har dødd på skulderen til det som er en kjedelig og lite flatterende kjole fra Christian Dior, topper hun det hele med kveldens verste hår og sminke.

Nicole Kidman

Nominert til prisen for beste kvinnelige hovedrolle for sin innsats i Rabbit Hole

Noen har kalt denne Dior-kjolen griselekker, andre har kalt den et mislykket origami-eksperiment. Her i Hevet under enhver tvil tar vi sterk av fra trenden med skulpturelle detaljer, særlig ved hoftepartiet!! Hvorfor? Fordi fyldige jenter vil se ut som de har enorme hofter og tynne jenter vil se ut som de har enorme hofter og aldeles ingen pupper! 

Kathryn Bigelow

Delte ut prisen for beste regi (prisen hun svært fortjent vant i fjor (som eneste kvinne noen sinne!))

Det er et mysterium hvorfor Bigelow har valgt denne klumpete (gladiatorinspirerte?) Yves Saint Laurent-kjolen, spesielt fordi hun var så elegant i fjor! 

Cate Blanchett

Delte ut prisen for beste sminke (Utbrøt "That's gross!" etter å ha sett klippet fra The Wolfman der Benicio del Toro forvandler seg til varulv (filmen vant forøvrig prisen))

Igjen en kjole det er delte meninger om, noen synes det er dristig og lekkert valg, andre at det mangler et bilde i den store rammen hun har på brystkassen. Det største problemet med denne Givenchy-kjolen er vel kanskje at hvis man fjerner de futuristiske papirskuldrene, sitter man igjen med et stuepikeforkle! 

Gwyneth Paltrow


Underholdt med countrysang! Prøver hun å gå sin mann i næringen?


Gwyneths sølvskimrende futteral havner også på verst kledd-listene. Pluss for glitter på en sånn kveld, men kjolen fra Calvin Klein minner mest om en blanding av gladpack og sølvfolie som er strammet rundt kroppen hennes.

Alle bildene er hentet fra Getty Images 



Hva synes dere? Har noen blitt feilbedømt? Har noen blitt glemt? Eller er den etterlengtede tittelen "stilguruer" innen vår rekkevidde? Gi tilbakemelding i kommentarfeltet! :)