Servitørhjertesukk

Da vi besøkte Kolonihagen i går kveld (mer om det senere), kom servitøren med brød til oss etter at vi hadde bestilt, som så ofte når man er ute og spiser. Etter at han han presentert oss for eple- og tyttebærbrødet og det deilige danske rugbrødet, la han til: "Ja, hvis dere ikke går på lavkarbo da." Vi snakket nærmest i munnen på hverandre i vår umiddelbare avvisning av slike tøysetakter, noe som fremkalte et dypfølt: :

 "Så bra. Jeg er så lei av det ass!" :)

Bildet er hentet fra Oslopuls' anmeldelse av Kolonihagen

Tankar om å bli eldre #5

Når kjem dei første aldersteikna?

Bildet er hentet fra KK-artikkelen: Når slutter du å være ung?*

Under vårt besøk på Hjort Mat & Bar kom det ein gjeng med svenske damer og satte seg på nabobordet vårt. Det viste seg å vere ei mor med to døtre, der den eldste døtra gramma seg over aldersteikna ho hadde begynt å kjenne på.


Vi prøver å gjengi samtala på svensk:
Dotter1, maks. 27 år: Jag merker verkligen at jag har blivit eldre. Alt beveger seg nedover, jag er mycket trøttare efter jobbet, jag behøver att sova mer og jag orkar inte like mycket som førut. Du har verkligen något att se fram i mot, snøft (vendt i mot søstera)
Dotter 2, maks 21 år: ler usikkert.
Mor, maks 49 år: och hur tenker du jag har det??


Vi, på henholdsvis 34 og 33 samtykker med mor.


*Svaret er visstnok: Når du blir 35


Eit godt råd på tampen: Det er ikkje lurt å snakke tullesvensk når du er på restaurant på Oslo. Iallefall ikkje før du er trygg på kvar dei på nabobordet er frå...

Kompliment i gråsona?

Det er alltid kjekt med positiv tilbakemelding, men av og til kan ein lure på om det er eit kompliment eller ikkje. Intensjonen er sikkert god, men.. For ei stund sidan fekk eg høyre dette frå andre halvdel av bloggen: "Jeg visste at jeg var en matsnobb, men jeg er så glad for å se at du er det også!" Eit kompliment, eller? Det er vel ingen som vil vere snobbete?!

Hehe, den andre halvdelen av bloggen mente det selvsagt utelukkende positivt! Matsnobb = opptatt av gode råvarer og spennende smaker :) Jeg har derimot på et tidspunkt mottatt et særdeles lite flatterende kompliment som var gitt i beste mening, men som det er og blir umulig å glede seg over.
Jeg traff en gang en jente fra Gambia det året jeg bodde i London. Jeg la merke til at hun glante på meg, og da dette hadde pågått i noen minutter, snudde jeg meg mot henne og sendte avgårde det beste: "Hva pokker er det du driver med?!"-blikket jeg kunne mustre. Det ledet til følgende respons: "You have a very big ass! African men, they love a big ass, so if I had a big ass like yours, my boyfriend would be very happy!"

Å si at jeg ble litt satt ut, er en understatement. Hun mente det sikkert helt uironisk, men jeg ble ikke spesielt smigret. Jeg tror faktisk mine følelser kan oppsummeres omtrent slik:



Eg trur du kan trøste deg med at det var eit stort kompliment;) Så kva vil dokke 3-4 lesarane våre helst ha kompliment for, snobberi eller attråverdig bakende?