Sommarens beste måltid, K sin versjon

Det er lenge sidan sommarferien, og hausten og kulda kjem snikande, så la oss mimre litt tilbake til sommaren som var. Huskar du dei varme sommardagane? Ikkje? Nei vel, men du huskar kanskje nokre av dei gode måltida du spiste. Her er mine topp 3 frå sumaren 2012:


1. Maki, Ålesund
Restauranten som ligg i kjellaren på Hotell Brosundet, heilt i vasskanten, er ein restaurant med stiva dukar, mange glas og servitørar som bevegar seg raskt. På veg heim til den ytterste nøkne ø, gjorde eg eit stopp her og spiste middag med mi mor. Servitøren/eigaren varta oss opp etter alle kunstens reglar og anbefalte breiflabb, perfekt tilberedt og med fantastisk tilbehør. Desserten var av same standard. Både vi og dei utenlandske turistane som var der naut og kosa oss. Dette må vere beste restauranten i Ålesund?!

 

 

 

 

2. Ekebergrestauranten, Oslo
Ekebergrestauranten besøkte vi kvelden rett før siste jobbdag før ferien, det var strålande sol - og alt av fotball-EM var vel overstått. Eg har bodd i nærheita i 8 år, men ikkje vore der enda. Det var på høg tid. 

Frå vindusplasseringa vår valgte vi valgte kamskjell, breiflabb og brownie. Breiflabben servert med klassisk tilbehør og alt var så godt, men ingen overraskingar. Desserten derimot var meir kreativ, med både jordbærsorbet og ostekake til brownien.. Restauranten med den finaste utsikta i Oslo.

 

3. Restaurant Poul P, Bornholm
Første ferieveka tilbrakte vi på Bornholm, denne øya langt vekke frå Danmark, med bølgande kornåkrar, vakre kystvegar og kilometervis med fantastiske sykkelstiar. Kvilepulsen kom sigande og alt var såre vel.

Vi budde i Rønne, øyas hovudstad og her fann vi oss ein favorittrestaurant. Poul Pava, kunstnaren med dei litt naivistiske barnetegningane har ein restaurant rett ved sidan av verkstaden sin, og der var vi fleire gongar. Liten,sjarmerande restaurant, med tilsvarande personale, og ein gjennomført meny med lokale råvarer. Ein kveld var der til og med eit par unge menn som spelte live musikk, og eigaren tok pianosoloen, iført bl.a. rosa crocks og dressjakke. På bildet ser vi maten vi spiste på A-M sin 35 års dag:)

Sommerens beste måltid - A-Ms versjon: Plah

Bloggen har feriert hver for seg, slik at vi kan bringe hverandre spennende nye impulser! ;)

Begge har spist godt i sommer, her er mitt kulinariske høydepunkt:

Plah

Jeg ønsket meg et deilig asiatisk måltid da M spurte hvor jeg ville ha bursdagsmiddagen min. Siden han er en hemmelighetsfull luring, fikk jeg ikke vite hvor vi skulle før jeg sto utenfor inngangen og så den kule plah-logoen lyse mot meg.

Lokalet har flere deler, vi satt i den ytterste, omringet av silkeputer og med Mette Marit på veggen. Lenger inne er det et mer langstrakt rom som også leies ut til festivitas. De har også noen bord sånn omlag mellom baren og do, der de sannsynligvis plasserer folk som ikke har hatt vett på å bestille. Mye Pushwagner på veggene, også på do!!

Jeg satt helt til venstre på denne putebenken, med M overfor. Bildet og logoen over hentet fra plah.no 

Menyen består av en à là carte-del, en streetfood-del og en 5- eller 8-rettersdel. Streetfood er thai-tapas kunne kelneren fortelle, og de tre første rettene i 8-retteren er streetfood. Slått sammen til én rett. Slik at det ligner mer på en 6-retter egentlig... Uansett var det 8-retteren vi gikk for.

Den første tallerkenen med thai-tapas var nydelig! Mange herlige smaker i små munnfuller, jeg kan godt tenke meg å komme tilbake en annen gang og bare bestille streetfood. Neste rett var en papayasalat med syltet skate. Salaten var god, men skaten smakte fint lite.

Deretter kom måltidets høydepunkt i form av en kyllingsuppe. En vidunderlig smaksrik dyp intens soppfull suppe med saftige kyllingbiter! Ville bare at den skulle vare og vare...

Til slutt var skålen tom og den pannestekte ueren kom på bordet. Perfekt stekt fisk, men retten virket litt tam etter den foregående smakseksplosjonen. Hovedretten var grillet svinenakke, som ble servert i en kokosmelksaus. Sausen var kjempegod, det samme var smaken på svinekjøttet, dessverre var det litt for godt stekt for min smak.

Til slutt kom desserten, en jordbærkomposisjon. Den besto av en jordbær- og kokosmelkmousse med jordbærcoulis og en rabarbrasorbet på puffet ris. Sorbeten var god, men den smakte ikke rabarbra. Moussen var kjempegod, den var et nytt lite høydepunkt i måltidet. Og deretter vandret vi mette ut i sommernatten :)

Restaurantanmeldelse - Kolonihagen

A-M:

Kolonihagen er en liten bortgjemt perle der den ligger i en bakgård på Frogner. Maten er økologisk, prisene ikke avskrekkende og gåavstanden til Gimle kino behagelig. K og jeg hadde spontant bestemt oss for en kinotur, men vi ville ha litt god mat i magen før vi inntok kinosetene.

K:

Vi var heldige og fann eit ledig bord før det vart overbefolka av ekte og aspirerande frognerfruer. Servitøren vår var kveldens blidaste med den høgaste luggen, og med dei kjappe kommentarane og tette oppfølginga tigga han om tips. Og fekk det.

A-M:

Men først menyen. Vi var ikke helt på femretters, selv om den så fristende ut. A la carte-delen var liten, men med fine valg som suppe, vegetarlasagne, dagens fisk og dagens kjøtt, i tillegg til ost og et par desserter. Jeg bestemte meg for dagens fiskerett som var stekt kveite med blant annet karamelliserte hasselnøtter til.

K: 

For å få plass til dessert tok eg tok krema fiskesuppe, som var både velsmakande, krema, skumma og  blomstrande, så fancy at eg heilt gløymde at det berre var 7-8 bitar fisk oppi... Vår nye servitørvenn anbefalte ein kvitvin til som smakte fortreffelig. Så fortreffelig at då glaset var tomt ville eg ha eit til. Men det får då vere grenser. Det var midt i veka, og eg er tross alt sunnmøring..

A-M:
Vi hadde begge lyst på noe etter hovedretten, uten å helt vite hva. Både ost og søtsaker fristet, men å dele både ostefat og en dessert føltes som for mye mat. Vi huket derfor tak i vår servitør og forklarte dilemmaet. Her kom han imidlertid litt til kort, ettersom kokken visstnok ville drepe ham dersom han prøvde å selge en halv dessert... Vi foreslår å sende kokken på sinnemestringskurs, men løsningen på det hele ble uansett å dele ostefatet som ble sterkt anbefalt og hvor det også skulle være noen søte elementer.


K:
Ostefatet bestod, som det meste andre på Kolonihagen, av ostar og tilbehør som er så kortreist og økologisk at ein nesten får navnet på bonden og dyret som har produsert det du konsumerar. Eit nennsomt utvalg av forskjellige typer ostar, med knasande og søtt tilbehør til, så søthungeren vår fekk sitt. Mette og fornøgde spaserte vi til dei gode kinoseta på Gimle:)

Restaurantanmeldelse - Südøst

A-M:
Südøst har nylig åpnet igjen, og vi så vårt snitt til endelig å besøke det som av mange har blitt kalt østkantens Grand Café. Menyen er laidback asiatisk- og italienskinspirert med fokus på deling av deilige småretter. Vi trodde at en onsdag rett etter jobb var et greit tidspunkt å ankomme uanmeldt, men da jeg innfant meg hadde K blitt plassert innerst i et hjørne, på det siste tilgjengelige bordet.

K:
Skal du ha bord som ikkje er skvisa inn i eit hjørne må du altså bestille, uansett dag. Men servitøren såg oss sjølv om vi sat litt utanfor allfarvei, og var raskt på pletten med meny. Opningsreplikken var eit friskt "hello ladies!", noko ho raskt dempa etter å ha sett oss an litt.. Vi klinka til med både asiatisk og italiensk, for å prøve ut konseptet, med sushi først og så pizza. Südøst skal vere gode på fancy drinkar, men sidan vi ikkje er heilt der, køyrte vi ein safe riesling, anbefalt av servitøren. Så frisk og velsmakande at navnet måtte noterast og vi seinare lot oss lokke til å ta enda eit glas..

A-M:
Sushien var god den, men på ingen måte ekstraordinær. Og så kom pizzaen. Dolce Nina het den, og selv om chèvre, honning, pinjekjerner, parmaskinke og ruccola på pizza høres godt ut på papiret, ble vi allikevel bergtatt av hvor god denne pizzaen faktisk var. En deilig tynn og sprø bunn holdt sammen de salte og søte ingrediensene, som harmonerte perfekt! Jeg tror rett og slett det må være den beste pizzaen jeg noen gang har smakt!!!

Rakk såvidt å ta bilde av pizzaen før den forsvann

K:
Eg var heilt einig og stykka vart søsterlig fordelt. Dessert høyrer med har vi slått fast, og for å få smakt mest mulig valgte vi to dessertar som vi delte på, for å virkelig gjennomføre dette delekonseptet. Vi tok tilslørte asiatiske bondepiker (pasjonsfrukt- og mangokrem  med sjokoladecrumble, mangosalsa og pasjonsfruktsorbet) og Dessertsymfoni, som bestod av eit utvalg av dessertane deira og vi fann både kake, krem, sorbet og mykje anna som sikkert hadde fancy navn, det var iallefall ein perfekt kombinasjon av smakar og konsistensar og smakte himmelsk.

A-M:
Det er bare å dra hit først som sist, men husk for all del å bestille bord, lokalet er flott, litt kjedelig å ikke få den visuelle opplevelsen sammen med den aldeles deilige maten :)

Restaurantanmeldelse - Lokk

K:
Ein måte å krige mot kulda og vinteren på, er å fylle opp kalendaren med kjekke aktivitetar. Eit godt eksempel på ein sånn aktivitet kan vere å gå ut og spise i lag med kjekke folk. Gjerne midt i veka, sånn at helga kjem enda raskare. Vi gjorde dette på tirsdag, og besøket vårt var lagt til Lokk. Ein relativt ny restaurant i Torggata, som føyer seg inn i rekka av dei mange spisestadane som har poppa opp mellom Grünerløkka og Youngstorget. Lokk har suppe-to-go, men du får også sjølvsagt spise suppa der, og dei har ein fin liten meny med både 3-retters, dagens gryte og dagens kjøtt og fisk.


A-M:
Jeg ankom først og ble sittende å snuse inn de forlokkende duftene av smør, hvitløk, kraft og andre herligheter som strømmet fra kjøkkenet. 3-retteren koster bare 299 og besto av svineknoketerrine, brosme og sitronkrem. Forlokkende nok, men jeg ville gjerne prøve suppe, og spurte derfor pent om jeg kunne bytte ut forretten med en halv porsjon blåskjellsuppe, noe som ikke var et problem.

K:
Eg hadde fantasert om gryter etter å ha sett bilder frå Lokk, og måtte derfor berre velge oksebrystgryte. Vi lot den trivelige servitøren anbefale vin til oss (trass i A-M har vinkurs:), og eg fekk eit sjenerøst glas med ein Côte du Rhone som smakte eh, mykje og godt:) Brød og to sortar smør forma til fancy kuler (eller queneller om du vil... ;)) kom raskt på bordet og vart min forrett medan A-M tok for seg forretten sin.

A-M:
Og for en forrett! Stor tallerken med smaksrik og deilig blåskjellsuppe, halvveis inn tok jeg meg i å lure på hvor stor en full tallerken egentlig er, når den halve var såpass rikholdig! Det kjølige glasset med Riesling sto også godt til. Deretter kom hovedrettene, min var et deilig stykke hvit fisk, saftig og flakete med sprø potetskiver, rotmos og andre godsaker til.

K:
Oksebrystgryta mi  hadde nok kokt lenge og smakte nydelig. Det same gjorde potetpureen, og du kjente at her er dei rause med gode ingrediensar som smør og fløyte. Rause porsjonar her óg. Desserten  ville eg ikkje gå glipp av, og kombinasjonen sitronkrem, basilikumsgélé, marengs og rasp hørtes i utgangspunktet litt rar ut, men var ein perfekt kombinasjon av friskt og søtt, krønsj og mjukt.

A-M:
Etter to tunge retter var det definitivt deilig å slutte med en syrlig og lett dessert. Gratis påfyll på kaffen fikk vi også :) Vi er nok ikke vonde å LOKKe hit igjen (badum tisj)!

Restaurantanmeldelse - St. Lars

A-M:
Det er visst in med nettverksjulebord, vi i bloggen ville jo ikke være dårligere og inviterte derfor til bloggjulebord. For oss to med andre ord ;) Vi hadde lenge snakket om å spise på St. Lars, det Viestad-backede grillstedet på Bislet, og nå slo vi til. Vi ankom 17.30, et lurt tidspunkt for å unngå køen av sultne menigmenn og radiokjendiser som skulle dukke opp etter hvert.

Bildet er hentet fra DNs anmeldelse, de tre menneskene i fokus har slått seg ned ved samme bord som oss

K:
St Lars tar ikkje bordbestilling, men reklamerer for ein trivelig bar som ein kan vente i. Vi var svoltne etter ein lang dag som kontorrotter, og det hadde vel neppe hjulpe med ein cocktailstart.. Godt plassert ved hjørnebordet i den lune restauranten, saumfór vi raskt menyen, og havna på kvar sin kjøttrett. Eg fortsatte mi jakt på den perfekte hamburgeren, for er det nokon som har kontroll på sånt, så må det vel vere Andreas Viestad? Vinvalg overlot eg til servitøren, som lova og kome tilbake med "noko som smakte godt."

Ku til Viestad: "Hvis æ fikk være burgern din..." (på melodi: Hvis æ fikk være sola di)
Bilde hentet fra www.allrecipes.org.uk/category/andreas-viestad

A-M:
Og sannelig om hun ikke kom med god vin til oss begge, jeg fikk en dyp og deilig en som skulle passe ypperlig til entrecôten jeg hadde valgt. Men først: Øre- og snutesnacks! "Øre- og snutesnacks?", tenker du kanskje, noe vi også gjorde da vi så det på menyen. Det samme gjorde de på bordet ved siden av, og fikk forklart av servitøren at det var "friterte griseører og -snuter, akkurat som baconcrisp, bare mye bedre fordi det ikke er syntetisk!" Gi oss en dose, var vår konklusjon. Og sannelig om ikke julestemningen la seg i tjukke lag der jeg satt og gnasket på noe som minnet kraftig om mors ribbesvor :)

K:
Eg er frå pinnekjøtland og har hittil vore litt tilbakeholden når folk snafsar i seg dette ribbefeittet, men dersom dette smakar som ribbesvor, skal eg jammen prøve meg på ein bit når vi har julelunsj i kantina.For dette var knallgodt, og heldigvis var det vanskelig å skjelne kroppsdelar..  

Øre, snute, kne og tå, kne og tå?!

Maten kom raskt på bordet, og denne hamburgeren var nær perfekt! Heimelaga burgerbrød og chips, passande tilbehør og sjølve burgeren var steikt akkurat slik eg ville ha den, medium. Min vin passa også ypperlig til.

For å virkelig ta turen inn i matkoma skulle vi sjølvsagt ha dessert. Eg gjorde noko eg aldri før har gjort, og tok alternativet der alt var ukjent. For har du høyrt om tonkapudding med hornstrålesaus? Det høyres ut som noko frå ein teikneserie, ikkje sant? Eller noko ekstremt sunt.

 A-M:
Jeg er derimot som alltid en hund etter sjokoladedessert, og begynte følgelig å logre da jeg så vannbakkels med endeløs sjokoladesaus på menyen. En mage skvulpende full av blodig entrecôte og deilig bearnaisesaus ingen hindring! 

En tallerken med tre store vannbakkels ble satt foran meg og servitøren sa: "Bare si stopp", før han begynte å helle sjokoladesaus. Da to av tre var godt dekket av saus, sa jeg stopp. Ingen grunn til å overdrive, jeg kunne jo bare ta mer etterpå, sausen var tross alt endeløs! Eller nei, det var den ikke. Servitøren tok nemlig sausenebbet og gikk sin vei :( Jeg kom raskt over skuffelsen og satte tennene i den ene bakkelsen. "Mmm, deilig med vaniljekrem inni", tenkte jeg før jeg brått oppdaget at den var frossen innerst. Jeg ga dermed desserten og magesekken min en hvilepause før jeg dyttet i meg resten, for godt var det jammen meg! Da servitøren plukket opp min renskrapede tallerken, sa jeg: "Det var kjempegodt, men vaniljekremen var litt frossen". "De er fylt med vaniljeis, ikke vaniljekrem", var svaret, fremført på den hyggeligste måten det er mulig å si: "Du er helt på jordet"... ;)

Tonkapudding til venstre, vannbakkels med endt sjokoladesaus til høyre

K:
Tonkapuddingen viste seg å vere ein pannacottaaktig sak med ein honning/karamellsaus, og var som servitøren hadde lova, nydelig. På dette tidspunktet var vi stappa og trengte litt tid før vi kunne bevege oss, og sjølv om folk sto og trøkka i baren og ville ha bordet vårt, følte vi ikkje at personalet ønska at vi skulle gå. Mette og glade konkluderte vi at St Lars har topp mat, topp service og topp stemning, og på stigande rus kasta vi oss ut i juleshoppinga...

Restaurantanmeldelse - Hjort Mat & Bar

K:
Sidan Oslopuls er vår ledestjerne på restauranthimmelen, bevega vi oss denne gongen nokre meter vestover frå Jan Vardøen sitt rike til Hjort Mat & Bar. Dei held til i kjellaren på DogA, med fin uteservering rett ved elva. Sånn tidlig på hausten passa det best å site inne, og sidan vi var dei einaste av den meininga, fekk vi velge mellom alle borda då vi kom.

Bilde hentet fra Oslopuls sin anmeldelse

Den svenske servitøren, søt og blid, var på rappen med meny og vatn, og kunne anbefale både mat og vin. Ja, for når skal vi skal skrive anmeldelse etterpå er det lov med både god drikke og dessert. Sjølv på ein onsdag. Servitøren støtta oss i det også, gitt.

Eg gjekk for Hjorts Viltburger, servert med skogssopp og ovnsbakte poteter. Til fekk eg anbefalt husets raude, som skulle passe bra "om du tycker om rødt vin".

Bilde hentet fra Oslopuls sin anmeldelse

A-M:

Jeg ble anbefalt en chablis til min fiskeburger med tartarsaus og takket ja. Mens vi ventet på maten, kunne vi ta inn den røffe dekoren med mye mørkt treverk og skjelettdyrehoder på veggene. Store vindusflater gjør at lokalet allikevel er lyst og fint. De gamle skolestolene sikrer vintagekred, som vel må være på plass så nær Grünerløkka.

Fiskeburgeren kom, og viste seg å være en stekt laksefilet på burgerbrød med rikelige mengder tartarsaus oppå samt gode små ovnsbakte poteter med aïoli til. Fisken var perfekt stekt og god på smak, men altså ingen burger. Jeg hadde såvidt rukket å ta en liten bit da servitøren var på plass med spørsmål om det smakte.

K:
og det gjorde det. Smakfull viltburger med masse krydder, og tilbehøret og vinen passa godt til. Alle ambisjonar om slank linje etter sommarferien forsvann då vi såg dessertmenyen, og eg tok som vanlig den varianten med sjokolade på menyen, sjokoladeostekake med vaniljeis. A-M var hakket meir vågal (?), ho høyrde iallefall på servitøren og tok pasjonsfruktpannacottaen. Trur ho angra på det då ho fekk eit hjørne av ostekaka mi, sjølv om ho hardnakka hevda at pannacottaen var kjempegod.

Sjokoladeostekake knipset med A-Ms mobilkamera

Sjokoladeostekake slik den ser ut i Aftens anmeldelse (Reality check!), men det ser ut som om selve kakebiten K fikk er større :)

A-M:
Den var god og frisk! Noe jeg sa til servitøren da hun lurte på om vi hadde kost oss med desserten (Ordet kose i ulike bøyninger var forøvrig stadig å høre fra den nærmest sukkersøte, men absolutt genuine servitøren). Jeg trakk også frem den gode nøttekrønsjen som var drysset over og fikk straks en grundig innføring i hvordan den lages. Noe å prøve hjemme? Eller kanskje det bare er å gå på Hjort igjen, det ble ikke spesielt dyrt; 250 kr per pers, noe vi gladelig betalte! :)

En bitteliten, men veldig god pannacotta

Eller vent litt, 250 kr. for hovedrett med vin, dessert og to americano'er hver? Etter å ha tatt et nærmere blikk på regningen, skjønte vi at desserten ikke hadde kommet med. Vi så oss rundt for å få tak i servitøren igjen, men hun hadde tatt kortmaskinen og forsvunnet. Det hadde øvrige ansatte også. Vi ventet en stund før vi fant ut at selv om ærlighet varer lengst, varer den egentlig maks et kvarter...

NB! For tiden har Hjort følgende melding på sine nettsider: "På grunn av uheldige formaliteter rundt vår skjenkebevilgning, må vi dessverre holde stengt en kortere periode. " Vi håper de snart åpner igjen og føler oss samtidig litt crazy siden vi altså drakk ulovlig vin da vi var der! ;)

Restaurantanmeldelse - The Nighthawk Diner

A-M:
Jan Vardøen er kongen av Grünerløkka med sine mange spisesteder, barer, vintagesjapper mm. Det siste tilskuddet til Vardøen-clusteret er den helamerikanske dineren The Nighthawk som har fått navn etter Edward Hoppers bilde Nighthawks. Vi har sansen for Jan og tok derfor turen nå som de crazy køene har lagt seg og det faktisk er mulig å få bord.

Inngangspartiet



Dinerens veggmaleri, fritt etter navneinspiratoren


Allikevel måtte vi vente litt før vi fikk nevnte bord, men hva gjør vel det når man får slå seg ned i den überkule baren? Her kan man kose seg med en drink eller en supersized milkshake mens man gløtter forsiktig på hipsterne rundt seg. 

Vi ble installert i vår egen bås og fikk overlevert menyen. Her er det høy burgerfaktor, men de serverer også andre amerikanske herligheter som Rib-eye steak og Chili con carne. Pluss i boken for å kun servere økologisk kjøtt. "Farmhouse selection of the week" var Sirloin steak med gnocchi og bønner til, noe jeg bestilte og fikk i bøtter og spann!

K:
Sidan alt var så gjennomført amerikansk, til og med servitøren vår, gjekk eg for burger. Valget vart naturlig nok The Nighthawk Combo, som bestod av smelta cheddar, bacon og "hot & smoky chipotle mayo". Ein rett som har navnet til restauranten bør vel vere bra?? Som drikke til maten bestilte vi øl, sidan Vardøen til og med har gitt ut bok for temaet. Servitøren fekk velge for oss (sidan vår kompetanse på området er minimal) og anbefalte oss same type øl, Samuel Adams Summer Ale. Det var lyst og svært friskt og svarte godt til forventningane som sommarøl.

Burgeren min var godt steikt, og ikkje medium steikt, som eg bestilte, men sidan eg var svolten, og det smakte fortreffelig likevel, gadd eg ikkje klage. Heimelaga hamburgerbrød, perfekt steikte pommes frites, gode krydder og smakar med majones og bacon var ein perfekt kombinasjon av alt som er feitt og godt. Det passa bra sånn heilt i slutten av sommarferien då ein fremdeles har lov til å spise alt ein har lyst på...

A-M:
Apropos alt man har lyst på, vi ville selvsagt også ha dessert! På The Nighthawk Diner er det pai som gjelder, selv om det også finnes andre muligheter. Servitøren vår tipset oss om at blåbærpaien og kirsebærpaien som regel får ben å gå på, vi gikk for hver vår variant med kaffe. Min blåbærpai var lun med god og tynn paideig og masse bærfyll, jeg kan bare sitere Agent Cooper fra Twin Peaks: "This must be where pies go when they die."

K:
Vår kveld vart toppa då vi vart vitne til dette øyeblikket: servitøren fyller på ketchupflaskene (Heinz sjølvsagt). Akkurat som på film! På The Nighthawk Diner er alt gjennomført til fingerspissane, og vi var så mette og fornøgde då kvelden var omme at vi berre seier tommelen opp!

Restaurantanmeldelse - Kafé Oslo

A-M:
Vi har lovt i presentasjonslimerick'en vår at vi skal anmelde spisesteder, så nå var det på tide å sette i gang med det! Til vår aller første ekskursjon, valgte vi Kafé Oslo, restauranten som ligger inne i Litteraturhuset. Dette er et sted vi har vært ofte og som vi liker godt. Erfaringen fra tidligere er at maten er god, og at servicen er likeså, de gangene kelneren faktisk husker på å stoppe innom bordet. Det kan fort gå litt tid mellom hver gang det skjer. Vi var spente på hvordan denne kvelden ville fortone seg. Bordet vårt lå like ved bardisken med suveren utsikt til Dagens meny. Vi vurderte å starte med forrett, men konkluderte med at porsjonene pleier å være så generøse at det var best å gå direkte på hovedrett, for å sikre plass til dessert.

K:
Vi hadde lagt igjen stoppeklokka heime, men var innstilte på å vere strenge. Serveringa starta med ei blond av den svenske sorten som velsigna den først ankomne av oss med vatn før ho forlot oss for godt. Stafettpinnen var overteken av eit litt meir garva eksemplar, ei dame som briljerte med vinanbefalingar. For kven ville vel ha valgt kvitvin til raudt kjøt? Eg valgte Oslobouillabaisse (i menyen stava Osloboullabaise, noko eg ikkje villle gitt meg inn på med nokon av servitørane), ei fiskegryte med smak av safran, chili og tomat, med kvit fisk, reker og blåskjel. Fekk brød med paprikamajones til, og alt smakte utsøkt. Servitørens anbefaling om riesling til var midt i blinken.

A-M:

Jeg lot meg friste av Dagens kjøtt som var Hereford kalv med asparges, potet, spinat og persillevinaigrette. Det viste seg å være en røslig porsjon med det nydeligste, møre, rosa kalvekjøttet som bare smeltet på tungen. Tilbehøret sto også svært godt til! Jeg ble anbefalt en chardonnay, en vin med litt fedme og en deilig ettersmak av urter. All skepsis med tanke på hvitvin til rødt kjøtt forsvant som dugg for solen :) 

Det varte og rakk før vi fikk dessertmeny. Så fort den var i hende, begynte den store dessertdiskusjonen. I utgangspunktet var planen å spise forskjellige retter, for å få et variert inntrykk av menyen. Problemet var bare at begge hadde lyst på sjokolademousse. Veldig veldig lyst på sjokolademousse! Etter en lengre vurdering av dessertmenyen, som forsåvidt inneholdt mye godt, var vi like langt. Vi kjørte til og med en runde stein-saks-papir, men da selv den ble uavgjort, fant vi ut at som amatøranmeldere kunne vi unne oss hver vår sjokolademousse.



Sjokolademousse før



Sjokolademousse etter

K:
Sjølv om vi ikkje fekk det som stod i menyen, var gløymt i det sekundet desserten kom på bordet. Sjokolademousse, vaniljeis og bringebær i ein saus med kanelsmak (har sikkert eit fancy fransk navn) smakte fortreffelig og som bildet viser, vi skrapte skålene.

Mette og fornøgde måtte vi vente ei stund på regninga før den kom, men vi klarte ikkje heilt å mobilisere irritasjonen med så god mat i magen. Det var nok av underholdning med NRK-kjendisar som varma opp til kveldens sending og andre som ville sjå og bli sett.

Hadde vi hatt skala hadde dei vore nær toppscore. Trivelig interiør og atmosfære, fristande meny, nydelig mat, kompetente servitørar, det einaste må vere at dei kan bli litt kjappare. Menyen blir skifta ut ofte og Kafé Oslo har mat som passar for både tradisjonelle og meir vågale foreldre som er på storbybesøk. Ei god unnskyldning til å ta turen dit igjen:)