Portvinskuler

Jeg kom over en oppskrift på romkuler på nettet og tenkte at det hørtes snadder ut!

Bildet er hentet fra www.joyofbaking.com

Oppskriften var kjapt oversatt:
150 g pekannøtter (valnøtter, hasselnøtter eller mandler kan også brukes)
125 g Mariekjeks
60 g melis
2 ss kakaopulver
2 ss honning
60 ml rom, eller vent litt! Jeg hadde kjøpt inn alle ingrediensene og var klar for innsats, men jeg hadde jo ikke vært på polet. Et kjapt raid i barskapet og oppskriften ble som følger:
60 ml portvin, en drikk som jo egner seg godt til sjokolade :)

Sjokolade, kakaopulver, melis eller lignende til å pynte kulene.

Jeg røstet nøttene i ovnen i 8 minutter på 175 grader og lot dem kjøle seg ned før de fikk seg en omgang i food processoren. De ble finhakket, men ikke pulverisert, til forskjell fra Mariekjeksene. Da alt det tørre var blandet, helte jeg på honning og portvin og blandet det til en masse. Den ble satt i kjøleskapet for å trekke/stivne en times tid.


Massen, klar for kjøleskapet 


Neste punkt var å trille ut kuler. Massen min var på nippet til å være for tørr, men det gikk greit å trille. Neste gang bruker jeg litt mer portvin, også for smakens skyld. Snart hadde jeg 39 kuler liggende på geledd. Jeg ville trekke alle i sjokolade, jeg rigget derfor opp vannbad og satte i gang.

Før sjokolade

 

Etter sjokolade

Til slutt var det bare å ordne med litt dekorering og innpakking og voilá, her er resultatet:

Matauk #1: Plukking av sopp

K:
Ein av haustens ambisjonar har vore å lære seg og plukke sopp. For kva er vel meir tilfredsstillande enn god, gammaldags matauk? Denne aktiviteten som eldre kollegaer snakkar om, klappar deg på skuldra og seier litt nedlatande "dette er vel noko dokke unge ikkje driv med i dag." Sidan det ikkje er så lurt å plukke sopp på eigen hand første gongen, slengte vi oss med på ein tur i regi av Neslekremla (lokallaget til forbundet med det klingande navnet Norges sopp- og nyttevekstforbund) Bevæpna med soppbok, soppkniv og litt for stor korg (A-M) møtte vi opp på ein parkeringsplass med ein draum om smakfulle matopplevingar.

Stemningsbilde fra høstsoppskogen

Den frammøtte gruppa var ein noko sammensatt gjeng, med alt frå damer med laminerte soppbilder på korga via naturfotograferande menn til asfaltdamer iført dongeribukse i skogen. Dei to instruktørane var også eit studium, då du skal leite lenge etter dårlegare personkjemi. Ana vi ein leiar-nestleiar-konflikt?


A-M:
En eller annen konflikt var definitivt på gang, de var uenige om hvem som skulle ta ordet til en hver tid, hvordan man best presenterer sopp man har plukket for storøyde noviser og hvem som egentlig hadde ansvar for å ta med nok plastbakker, for å nevne et lite utvalg konfliktstoff. Det må forøvrig nevnes at ikke alle som møter opp på organisert sopptur nødvendigvis er så interessert i sopp, noen er kanskje mer interessert i å skaffe seg venner...


Slik presenterer man, etter litt om og men, sopp for storøyde noviser

K:
Sidan ei av disse kontaktsøkande holdt stø kurs i vår retning, speeda vi opp, slemme som vi er, og gjekk raskt forbi gruppa "vår". Dette viste å ikkje vere eit sjakktrekk. For kvar finn ein denne pokkers soppen? Vi fulgte etter ei av damene som såg proff ut inn i skogen, men fann ikkje noko som såg etandes ut. Det gjorde vi heller ikkje på den andre staden vi prøvde.


Nei, dette er ikke dyreekskrementer, det er faktisk en sopp.
Plukket vi den, eller kalte vi den bare "dødssoppen" og gikk hurtig videre?
Gjett!

 Eller: plutselig såg eg noko gult, som likna på - kantarell!! Og jammen vart den ikkje godkjent av kontrollørane! Men mine 7 kantarellar og A-M sine 4 vart dagens fangst, for pysete som vi var turte vi ikkje plukke noko anna. Då var situasjonen ein heilt annan den andre gongen vi prøvde oss.

 A-M:

Magert utbytte

For vi lot oss ikke knekke! En drøy uke senere trakk vi atter på oss gummistøvlene og strøk til skogs. Denne gangen ble det Sognsvannsområdet siden det var mest praktisk en mandag etter jobb. Vi prøvde å komme oss litt unna allfarvei, men etter å ha holdt på i over en time, var fangsten mager. "Skal vi vende snuten mot T-banen?", spurte jeg. "La oss gi det ti minutter til", kom svaret fra K. Og så, med ett...


Traktkantarell!!! Eller trattis, som de sier på svensk. En hel klynge av dem halvskjult under et tre. Og sannelig om det ikke fantes flere av dem spredt omkring i området. Vi plukket av hjertens lyst og snart begynte munnen å løpe i vann med tanke på de kulinariske herligheter fangsten kunne resultere i. Og sannelig om det ikke ble sopprisotto til middag dagen etter :)

K:
Sidan det ikkje er soppkontroll på mandagar hadde vi egentlig tenkt oss innom eit møte i Neslekremla slik at proffane kunne kaste eit blikk på soppen vår. Men sidan sofaen (og Jakten på kjærligheten) frista meir enn eit langt møte med soppfrelste, var vi galne nok til å ta ein råsjans på at det var traktkantarell vi hadde funne. Særlig etter å ha konferert med Wikipedia...


Bilde fra Wikipedia



Vår fangst

Så kva har vi lært til neste års soppsesong?
- Start tidlig. Nyttar ikkje å starte i slutten av september dersom du treng å gå til kontroll eller ikkje veit kvar du finn sopp
- Utstyr er ikkje så viktig, men: ha fleire plastbakkar til å ha soppen i, då spiselig sopp ikkje er spiselig etter å ha vore i kontakt med giftig sopp
- Du kan faktisk finne sopp på dei minst tenkelige stadane, som rett att med den tett bejogga vegen på Sognsvann

Italiensk aften med Jan Vardøen

K:
I forbindelse med bokfestivalen i Operaen, var ein italiensk 5 retters i regi av Jan Vardøen eit av arrangementa. Jan Vardøen har akkurat kome med italiensk kokebok, Pizza Paradiso, og kva er vel bedre promo enn å servere noko av maten derfrå? Sidan vi er tilhengarar av Jan (og på fornavn) fann vi ut at dette var midt i blinken for oss og meldte oss på sporenstreks.

Kven melder seg på eit sånt arrangement? Kulturtanter eller hipsters frå Grunerløkka?


A-M:
Det viste seg å være en fin blanding av gammel og ung, kvinner og menn, stiletthæler og ballerinasko, olabukser og lårkorte skjørt, men alle var vi selvsagt forent i vår blendahvite middelklasseidentitet. Alle hadde fått bordkort, og bloggens utsendte var plassert på "venninnerekka" mellom middelaldrende sørvestlendinger på bytur i sine lekreste dyretrykkantrekk og et par løkkeloungere.

Første rett var minipizza med gode sterke smaker av blåmuggost og kapers. Neste rett var en capresesalat med de sedvanlige bestanddelene mozzarella, tomat og basilikum. Mozzarella er jo en mild (les: kjedelig) ost og jeg måtte faktisk dobbeltsjekke menyen for i det hele tatt å huske denne retten...

K:
Trass i italiensk aften hadde Jan valgt norsk mozzarella frå Den blinde ku, og eg synes det var gode og milde smakar, kjedelig eller ei. Hovedretten kom så på bordet, som besto av tynne skiver velsmakande oksefilet med ruccola og granateple, med deilige små rosmarinbakte poteter, posjert fennikel og sylta grønsaker. Og herfrå og ut var det stor nytelse.Trur til og med min medbloggar overvann sin skepsis mot fennikel?

Det grelle lyset skyldast ikkje ivrig bruk av fargefilter, men dei fancyschmancy lampane i restauranten som skiftar farge.

Festen fortsatte med ostetallerken med pecorino, gorgonzola og ein La Tur, med kastanjehonning og: rista valnøtter og pekannøtter. For ein opplevelse! Alt passa perfekt saman, og vi skrapa nøtteskåla og tallerkenen. Då vi oppdaga at naboborda ikkje hadde spist opp osten (dei middelaldrande) eller nøttene (dei urbane) var vi veldig nær å spørje om vi kunne overta iallefall nøttene. For ei skam å legge igjen noko!

A-M:

Fennikelen var overraskende god da tilberedningen tydeligvis hadde mildnet anissmaken betraktelig. Etter disse fire rettene var vi fornøyde, men på ingen måte stapp mette. Vi håpet derfor på en generøs dose dessert. Og vi ble ikke skuffet! Et godt voksent glass fylt til randen med tiramisu (visstnok dobbel porsjon) ble satt på bordet foran oss. Vi tok skjeen fatt og skuflet i oss deilige munnfuller med kaffe- og rumtrukket, sjokoladehakkinfiltrert, ostekremete herlighet!!!

Men hvor var Jan oppi alt dette?

K:

Jan vart introdusert i starten av middagen, og etter det svinsa han rundt og svara på spørsmål mellom kjøkkenslaga. Grunnen til at vi ikkje såg meir av han, var at dei middelaldrande nabodamene våre kasta seg over han første gongen han nærma seg vår kant og ba om både autograf på menyen og bilde i lag med han (begge to). Etter dette holdt flaue Jan seg langt unna oss…

A-M:
Mette og fornøyde vraltet vi ut av operahuset, og jeg har i etterkant tenkt at oppskriften på den tiramisuen muligens er verdt prisen for boka alene... :)

Franske makroner - Ny variant!

Jeg skulle ha med en ladning makroner i bursdagen til min kjære venninne Tove som digger fluesopp, så hva var vel mer naturlig enn å lage nettopp fluesoppmakroner?

Jeg fulgte samme fremgangsmåte som med tidligere makroner, men jeg lagde bare halv mengde. Jeg farvet halve røren knallrød og lot resten være hvit/offwhite. Etter steking satte jeg dem sammen med hvit bunn og rød topp. Til fyll lagde jeg smørkrem med skogsbærsmak, sånn for tematikkens skyld :)


Til slutt lagde jeg en bitteliten dose melisglasur for å få prikkene på toppen, og dermed var høstens makroner i boks!

Sunn søndag - Køfteboller

Køfteboller med couscous, salat og tzatziki

Køfte er tyrkiske kjøttboller, serveres ofte som litt avlange og er spennende krydret. Egentlig skal de lages med en blanding av lammekjøtt og oksekjøtt, men jeg har jukset litt og brukt vanlig kjøttdeig. Bruk eventuelt karbonadedeig for å få det enda litt sunnere.

Ferdigblandet køftefarse omringet av ingredienser

Oppskrift:

1 pakke kjøttdeig (400 g eller 500 g alt etter behov og appetitt, jeg brukte ca 400 g)

1 fed hvitløk, finhakket

1 egg

Krydder (Hindus Shish Kebab krydder gir køftebollene en spennende, litt midtøstensk smak)

Salt og pepper

Litt olje til steking

Bland alt i deigen noen timer før du skal steke køftebollene



Tilbehør:

Ingrediensene til tzatziki

Tzatziki:

3 dl gresk youghurt (vanlig matyoghurt kan brukes, men den bør da stå i kaffefilter og renne av en stund før den brukes)

En halv agurk (riv, klem ut vann, legg utover en tallerken og strø salt over. Når dette har stått en stund, klem ut det resterende vannet og bland med yoghurten)

1 fed hvitløk, presset



Couscous ispedd urtekrydder

Couscous/bulgur

Ca 200 g couscous eller bulgur (jeg brukte couscous denne gangen, fremgangsmåten er den samme uansett hvilken av delene du bruker)

Buljongterning eller krydder

Vann

En smørklatt

Ha ønsket mengde couscous i en bolle sammen med en smuldret buljongterning eller urtekrydder. Kok opp vann og hell over, vannet skal dekke couscousen og stå en cm eller to over. Dekk bollen med aluminiumsfolie og la stå i ca ti minutter.

Køftebollene rulles ut som litt avlange boller (det er lurt å skylle hendene i kaldt vann før du ruller, da er det lettere å forme kjøttdeigen og det kleber mindre) og stekes på middels varme. Når de er ferdige, ha dem i en ildfast form med folie over  og sett i ovnen på 50-100 grader for å holde dem varme mens du lager ferdig couscousen. 

Hele kjøttdeigsporsjonen fikk plass i stekepannen

Så fort du har tatt kjøttbollene ut av pannen, smelter du litt smør og har couscousen oppi. På denne måten suger couscousen til seg godsakene i pannen. Hvis couscousen virker tørr, kan du ha litt mer vann i også.

Server med salat til. Godt måltid!

Sunn søndag - Cannelloni

Bildet er hentet fra: www.matprat.no/kos/koseoppskrifter/cannelloni/

Søndager er ofte den dagen i uken jeg virkelig kan (og orker å) bruke god tid på matlaging. Derfor prøver jeg å finne sunne og gode retter som jeg lager fra bunnen av. Jeg kommer til å presentere disse rettene fremover under headingen: Sunn søndag.  

Noen vil kanskje hevde at cannelloni er en dårlig start fordi retten består av pasta fylt med ost, dekket av hvit saus og toppet med mer ost, med andre ord en liten karbo+fett-bonanza. Til dem vil jeg si: Cannelloni inneholder spinat, SPINAT!!! Sunt! Basta!! 

La oss ta det fra starten, dvs oppskriften. Jeg har aldri laget cannelloni før, men kom over retten i et dansk dameblad på legekontoret og fikk lyst til å prøve meg. Jeg fant flere varianter på nett, og kom frem til følgende oppskrift:

8 (10) lasagneplater

1 ss smør + smør til steking

2 ss hvetemel

4,5 dl melk

250 g spinat

1 boks ricotta-ost

2 sjalottløk

1 fedd hvitløk

ca 100 g revet ost

Salt, pepper og muskatnøtt etter smak

Stekes i ovn på 200 grader.

Flere oppskrifter anbefalte å bruke ferske pastaplater, alternativt bruke vanlige plater og så koke dem i 4 minutter. Jeg gikk for den siste varianten siden jeg hadde bra med lasagneplater i skapet.

Produktplassering! ;)

Jeg skal jammen finne ferske plater neste gang! Det var ordentlig styrete å plukke dem opp av kokevannet, legge dem på den ventende risten dekket av tørkepapir, for deretter å legge dem på en tallerken med bakepapir i mellom. Heldigvis kokte jeg 10 plater, to av dem gikk i stykker underveis. (Det hadde sikkert vært en fordel å bruke noe annet enn gafler til å plukke dem opp av vannet...)

Bechamelsaus (eller hvit saus på godt norsk) lagde jeg ved å smelte smør, røre inn mel og deretter røre inn melk litt etter litt. Når den kokte opp, smakte jeg til med salt, pepper og revet muskatnøtt, før jeg satte den til side under lokk.

Hakket sjalottløk og like etter hvitløk gikk i stekepanne  sammen med en del smør. Sjalottløk stekt i smør er en av de beste duftene jeg vet om! Jeg starter stort sett alle supper og sauser på denne måten.

Etter et par minutter var det tid for spinaten. Jeg slapp den bare ned i pannen og etter litt røring var den redusert til en skygge av seg selv.

Dette er ca dobbelt så mye spinat som på bildet tidligere i bloggen

Jeg hadde spinaten over i en bolle, saltet og pepret den godt, og tilsatte deretter ricotta-osten. Deretter tok jeg en og en pastaplate, la på spinatblandingen, rullet sammen og la med skjøten ned i en smurt ildfast form.

Da alle pastarullene la på rekke og rad i formen, hadde jeg over bechamelsausen og toppet det hele med revet ost (jeg brukte parmesan pluss gulostrester).

Cannellonien sto i ovnen på 200 grader i en drøy halvtime og her er resultatet: 

Bon appétit!

Rocky Road

Rocky Road er ein amerikansk snopeklassiker basert på prinsippet "putt alt som er godt opp i smelta sjokolade".  Som navnet seier, er ikkje den estetiske faktoren så høg, men smaken kompenserer for utsjånaden. Det er  raskt å lage, og sidan vi har fått ein forespørsel om oppskrift (hurra:), så kjem den her. Det er mange oppskrifter på nettet, og denne er ei modifisert utgave av desse:

200 g sjokolade (Walters mandler gir den gode salte smaken i tillegg, kan også bruke mørk sjokolade)
ein neve peanøtter (salte, ikkje noko usalta her)
ein neve marshmallows, kutta i bitar (for smak av "frukt"/e-stoff, bruk Juleskum)
ein neve Dumle, kutta i bitar (Daim er også bra, eller andre karameller)

Smelt sjokoladen medan du kuttar alle ingrediensane i bitar. Rør dei inn i den smelta sjokoladen og ha røra i ei passande form med bakepapir. La det stivne i kjøleskapet, og skjær så i bitar. Ingrediensane kan varierast etter kva du likar, bruk feks Bounty, andre nøtter, tørka bær osv. Superenkelt og veldig godt:)

Franske makroner - A-Ms versjon

Til feiring av blogg eller andre begivenheter, er makroner et godt valg! Disse lekre franske småkakene har inntatt blogosfæren samt byens caféer, og nå er det vår tur til å dele erfaringer med makronmanien.

Jeg søkte etter makroner på nettet og fant MANGE inspirasjonskilder, men har først og fremst fulgt oppskriften og tipsene hos Villa Perlesukker. Oppskriften er som følger:

450 g melis
250 g malte mandler
200 g romtemperert eggehvite (fra ca 6 egg (jeg gadd ikke å måle...))
50 g sukker
Noen dråper sitronsaft 


Denne oppskriften gir 50-60 ferdige makroner, avhengig av størrelsen.


Jeg brukte lokket til et krydderglass som mal, syntes det var en hensiktmessig størrelse. Jeg tegnet på bakepapiret med blyant og snudde det. Det ble nærmere 50 makroner.

Makronene skulle serveres lørdag, jeg startet onsdag kveld med å skålde mandler samt ovnstørke dem. Siden 250 g var vekten for ferdig malte mandler, veide jeg opp 300 g for å være på den sikre siden (dermed tok jeg høyde for at skallet skulle av, samt et par uhell underveis...). For å skålde mandler koker man dem i ca 5 minutter og skyller dem i kaldt vann. Dermed sitter skallet som en løs pose, men vær forsiktig når du skal presse mandelen ut, den får ganske god fart dersom du ikke tar imot ;)

Mandler, skall og nyskåldede mandler klare for ovnstørking

Det tok ca en time å skålde alle mandlene, deretter sto de i nederst i ovnen på 120 grader i 20 minutter, før de fikk kjøle seg helt ned.


Torsdag skulle mandlene males. Kjøpte ny mandelkvern fra Sveico, noe jeg burde ha droppet! Ikke bare var den slarkete, vanskelig å kverne med og for liten til å festes på kjøkkenbenken, den satte også stygge merker i bordet jeg festet den på, og flere av mandlene fikk sorte "metallflekker". Jeg måtte hive det lille jeg hadde fått kvernet og finne frem foodprocessoren. Ved å bruke den litt for grove kvernefunksjonen på processoren, og deretter bytte til knivbladene og kjøre en runde med dem, ble mandlene til det fine mandelmelet man trenger for å få skikkelig fine makroner. Deretter var det en ny runde i ovnen, denne gangen på 50 grader i 45-60 minutter.


Fredag morgen tok jeg ut egg fra kjøleskapet og la dem på kjøkkenbenken siden hviten skulle være romtemperert. NB! Det lure hadde vært å skille plomme og hvite med en gang og så la bollen med hvitene stå ute. Eggene var vanskelige å skille i etterkant, dessuten utvikler hvitene litt syre når de står uten plommer, det gjør at det er lettere å piske dem til fin marengs.

Makronene blir best hvis de lages en eller to dager i forveien, så fredag kveld var det på tide å bake! Eggehvitene has i en ren fettfri bolle sammen med noen dråper sitronsaft. Pisk først forsiktig og deretter på middels styrke til marengsen er så stiv at du kan holde bollen opp ned. Mandelmelet og melisen siktes og vendes inn i marengsen med slikkepott. Del opp massen i flere boller alt ettersom hvor mange forskjellige farger du vil ha. Jeg farget en del rosa for å lage bringebærmakroner, blandet kokos i en del og beholdt en del urørt. Deretter puttet jeg tre engangssprøyteposer i høye kopper og glass og hadde røren oppi.

Å få røren fra sprøyteposene og ut i små lekre rundinger på brettet var neste utfordring. Røren var litt tykk, det ble derfor tydelige riller i de små rundingene, men jeg tenkte at det får bare være være.

Den rosa røren hadde jeg jobbet mer med for å få inn fargen og den var derfor litt mer flytende. Det gjorde at rundingene fikk den glatte fine overflaten de egentlig skal ha, utfordringen her var å forhindre at det kom for mye røre om gangen.

Etter å ha latt brettene med rundinger stå og lufttørke i ca en time, gikk de i ovnen. 150-160 grader i 10-15 minutter med en ekstra bakeplate under bakeplaten . Erfaringen er at det er utrolig vanskelig å sjekke om de er ferdige før de har kjølt seg ned litt.  
Slik så makronene med kokos ut da kom ut fra ovnen etter 12 minutter Jeg kunne etter kun kort tid konstatere at de slapp papiret og derfor var ferdige.

De rose makronene var verre. Etter 12 minutter hadde de begynt å bli gyldne, og dermed mer oransje enn rosa, jeg tok dem derfor ut, men det ble etter litt klart at de satt spikret til papiret. Jeg ga dem derfor en ekstra runde i ovnen på ca 5-10 minutter, men de var allikevel ikke helt ferdige. Jeg slet som en helt for å få dem løs, flere gikk tapt i slaget :(

Makronene fikk altså kjøle seg ned (dra hele bakepapiret de ligger på over på en rist) og så fikk de fyll.

Jeg lagde tre varianter:

Bringebærmakroner - rosa makroner fylt med smørkrem med bringebærsyltetøy (jeg burde ha brukt friske bringebær, kjørt dem i blender og silt vekk steinene. Makronene er veldig søte, sukkeret i syltetøyet er ganske overflødig)

Bountymakroner - kokosmakroner fylt med sjokoladeganache

Cappucinomakroner - makroner laget av originalrøren hvor halvparten får et kaneldryss før de går i ovnen og så blir de fylt med smørkrem med kaffe (veldig stolt av denne varianten, dette er en egen oppfinnelse (godt mulig noen andre også har tenkt på det, men ikke som jeg har sett :)))

Smørkrem
100 g smør 
4 dl melis

Ingrediensene til smørkremen røres hvitt. Jeg tilsatte henholdsvis syltetøy og kaffe etter smak (hadde brygget en ganske sterk kopp). Oppskriften på smørkrem holdt til to varianter og vel så det.

Sjokoladeganache
150 g kokesjokolade
1 dl kremfløte
2 ss usaltet smør

Kok opp kremfløte og ta av platen. Rør inn kokesjokoladen til alt har smeltet. Avkjøl til romtemperatur. Rør smøret kremet og rør det deretter inn i sjokoladen. Avkjøl, rør underveis. Dette gir store mengder ganache, nok til minst 50-60 makroner.

Og det ferdige resultatet:

Bringebær, bounty og cappucino i godt naboskap med Ks sjokolade og blåbær.
Rocky Road på toppen

Mat for grå dagar

Den jevne borgar har ca. 10 rettar på middagsrepertoaret sitt som han stadig vender tilbake til. Mi påstand er at menn har langt færre (!) Den store utfordringa er kvardagsmaten. Kven gidd vel vere kreativ når ein kjem heim ihjelsvolten og dødssliten kl.18? Og i alle fall ikkje midt på vinteren. Men behovet er der for nye smakar og nye rettar og dei skal helst vere lette å lage og vere klare på mindre enn ti minutt.

Harde krav, men vi har likevel denne veka hatt det som nesten utvikla seg til å bli ei kreativitetskonkurranse på middagsfronten i heimen. Oppskriftene fann vi etter litt googling. Eit tips er å ikkje handle ingrediensar på lavt blodsukker etter jobb, i alle fall ikkje til kyllingkebaben. Menyen vart som følger:
tirsdag: Kyllingkebab
onsdag: Kylling i appelsinsaus
torsdag: Fylt paprika

Når helga kom gjekk vi tilbake til det gode og trygge, lasagne og biff. All kreativiteten var brukt opp...