A-M:
Jan Vardøen er kongen av Grünerløkka med sine mange spisesteder, barer, vintagesjapper mm. Det siste tilskuddet til Vardøen-clusteret er den helamerikanske dineren The Nighthawk som har fått navn etter Edward Hoppers bilde Nighthawks. Vi har sansen for Jan og tok derfor turen nå som de crazy køene har lagt seg og det faktisk er mulig å få bord.
Jan Vardøen er kongen av Grünerløkka med sine mange spisesteder, barer, vintagesjapper mm. Det siste tilskuddet til Vardøen-clusteret er den helamerikanske dineren The Nighthawk som har fått navn etter Edward Hoppers bilde Nighthawks. Vi har sansen for Jan og tok derfor turen nå som de crazy køene har lagt seg og det faktisk er mulig å få bord.
Inngangspartiet |
Allikevel måtte vi vente litt før vi fikk nevnte bord, men hva gjør vel det når man får slå seg ned i den überkule baren? Her kan man kose seg med en drink eller en supersized milkshake mens man gløtter forsiktig på hipsterne rundt seg.
Dinerens veggmaleri, fritt etter navneinspiratoren |
Allikevel måtte vi vente litt før vi fikk nevnte bord, men hva gjør vel det når man får slå seg ned i den überkule baren? Her kan man kose seg med en drink eller en supersized milkshake mens man gløtter forsiktig på hipsterne rundt seg.
Vi ble installert i vår egen bås og fikk overlevert menyen. Her er det høy burgerfaktor, men de serverer også andre amerikanske herligheter som Rib-eye steak og Chili con carne. Pluss i boken for å kun servere økologisk kjøtt. "Farmhouse selection of the week" var Sirloin steak med gnocchi og bønner til, noe jeg bestilte og fikk i bøtter og spann!
K:
Sidan alt var så gjennomført amerikansk, til og med servitøren vår, gjekk eg for burger. Valget vart naturlig nok The Nighthawk Combo, som bestod av smelta cheddar, bacon og "hot & smoky chipotle mayo". Ein rett som har navnet til restauranten bør vel vere bra?? Som drikke til maten bestilte vi øl, sidan Vardøen til og med har gitt ut bok for temaet. Servitøren fekk velge for oss (sidan vår kompetanse på området er minimal) og anbefalte oss same type øl, Samuel Adams Summer Ale. Det var lyst og svært friskt og svarte godt til forventningane som sommarøl.
Burgeren min var godt steikt, og ikkje medium steikt, som eg bestilte, men sidan eg var svolten, og det smakte fortreffelig likevel, gadd eg ikkje klage. Heimelaga hamburgerbrød, perfekt steikte pommes frites, gode krydder og smakar med majones og bacon var ein perfekt kombinasjon av alt som er feitt og godt. Det passa bra sånn heilt i slutten av sommarferien då ein fremdeles har lov til å spise alt ein har lyst på...
Apropos alt man har lyst på, vi ville selvsagt også ha dessert! På The Nighthawk Diner er det pai som gjelder, selv om det også finnes andre muligheter. Servitøren vår tipset oss om at blåbærpaien og kirsebærpaien som regel får ben å gå på, vi gikk for hver vår variant med kaffe. Min blåbærpai var lun med god og tynn paideig og masse bærfyll, jeg kan bare sitere Agent Cooper fra Twin Peaks: "This must be where pies go when they die."
K:
Vår kveld vart toppa då vi vart vitne til dette øyeblikket: servitøren fyller på ketchupflaskene (Heinz sjølvsagt). Akkurat som på film! På The Nighthawk Diner er alt gjennomført til fingerspissane, og vi var så mette og fornøgde då kvelden var omme at vi berre seier tommelen opp!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar