Kjendisspotting: Nicolaj Coster-Waldau (på Hodejegerne-premieren), Joakim Trier (på vei mot hotellet sitt da jeg var på vei ut fra The Whistleblower) og Per Haddal (på vei ut fra do).
Kort om noen av filmene:
Wim Wenders har regissert denne dansefilmen i 3D, og resultatet er uhyre fascinerende. Dans egner seg særdeles godt for 3D, bevegelsene får en egen skarphet og klarhet, dessuten gir det et flott dybdeperspektiv til ensembledansene. Vakre og vonde historier fortelles gjennom Pina Bauschs særegne koreografi.
Jeg ble gledelig overrasket over denne filmen, den var genuint spennende og holdt et fint tempo. Den henger overhodet ikke på greip sånn rent logisk, dessuten er Synnøve Macody Lund ingen stor skuespiller, men absolutt en fornøyelig kinoopplevelse :)
Sterk og god film basert på en sann historie om trafficking på Balkan i regi av FN. Rachel Weisz (en av mine favorittskuespillere) gjør en god rolletolkning som Kathryn Bolkovac, kvinnen som jobber mot systemet og for menneskeverd.
Asghar Farhadis styrke som filmskaper er å sette opp intense kammerdramaer rundt dramatiske hendelser der ingen helt vet hva som skjedde og der løgner og interne konflikter sakte kommer til overflaten, på en måte som tar opp allmengyldige problemstillinger. I tillegg er det elementer som er betinget av det iranske samfunn og islam som gir filmen en ekstra og svært interessant dimensjon.
Veldig god og sterk spillefilm om en enhet av politiet i Paris som jobber med overgrepssaker mot barn. I tillegg til de ulike typene saker de kommer i kontakt med, blir vi også kjent med de (tildels svært forskjellige) ansatte og hvordan jobben de har påvirker dem og deres liv.
Jeg og Terrence Malick er ingen god match. Jeg har tidligere sett The Thin Red Line og likte den ikke, dvs deler var bra, og det gjelder denne filmen også. Elementer av filmen var så bra at jeg skulle ønske noen hadde tatt Malick for seg og fått ham til å kutte drastisk; en film om en amerikansk familie på 50-tallet bør a) ikke plutselig se ut som en episode av BBC-serien Planeten vår og b) ikke under noen omstendighet innbefatte dinosaurer!
For en fantastisk sterk opplevelse denne filmen er! Jeg elsket Reprise og hadde derfor skyhøye forventninger til denne filmen, og jeg ble virkelig ikke skuffet! Anders Danielsen Lie gir nok en gang et vakkert og nyansert portrett av en ung mann som sliter. Joachim Trier er en filmskaper som makter å fange stemninger og formidle en egen form for samtidig lede hvor ideen om kjærlighet og lykke er så avhengighetsdannende at kjærlighet og lykke i det virkelige liv ikke makter å fylle tomrommet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar