Restaurantanmeldelse - St. Lars

A-M:
Det er visst in med nettverksjulebord, vi i bloggen ville jo ikke være dårligere og inviterte derfor til bloggjulebord. For oss to med andre ord ;) Vi hadde lenge snakket om å spise på St. Lars, det Viestad-backede grillstedet på Bislet, og nå slo vi til. Vi ankom 17.30, et lurt tidspunkt for å unngå køen av sultne menigmenn og radiokjendiser som skulle dukke opp etter hvert.

Bildet er hentet fra DNs anmeldelse, de tre menneskene i fokus har slått seg ned ved samme bord som oss

K:
St Lars tar ikkje bordbestilling, men reklamerer for ein trivelig bar som ein kan vente i. Vi var svoltne etter ein lang dag som kontorrotter, og det hadde vel neppe hjulpe med ein cocktailstart.. Godt plassert ved hjørnebordet i den lune restauranten, saumfór vi raskt menyen, og havna på kvar sin kjøttrett. Eg fortsatte mi jakt på den perfekte hamburgeren, for er det nokon som har kontroll på sånt, så må det vel vere Andreas Viestad? Vinvalg overlot eg til servitøren, som lova og kome tilbake med "noko som smakte godt."

Ku til Viestad: "Hvis æ fikk være burgern din..." (på melodi: Hvis æ fikk være sola di)
Bilde hentet fra www.allrecipes.org.uk/category/andreas-viestad

A-M:
Og sannelig om hun ikke kom med god vin til oss begge, jeg fikk en dyp og deilig en som skulle passe ypperlig til entrecôten jeg hadde valgt. Men først: Øre- og snutesnacks! "Øre- og snutesnacks?", tenker du kanskje, noe vi også gjorde da vi så det på menyen. Det samme gjorde de på bordet ved siden av, og fikk forklart av servitøren at det var "friterte griseører og -snuter, akkurat som baconcrisp, bare mye bedre fordi det ikke er syntetisk!" Gi oss en dose, var vår konklusjon. Og sannelig om ikke julestemningen la seg i tjukke lag der jeg satt og gnasket på noe som minnet kraftig om mors ribbesvor :)

K:
Eg er frå pinnekjøtland og har hittil vore litt tilbakeholden når folk snafsar i seg dette ribbefeittet, men dersom dette smakar som ribbesvor, skal eg jammen prøve meg på ein bit når vi har julelunsj i kantina.For dette var knallgodt, og heldigvis var det vanskelig å skjelne kroppsdelar..  

Øre, snute, kne og tå, kne og tå?!

Maten kom raskt på bordet, og denne hamburgeren var nær perfekt! Heimelaga burgerbrød og chips, passande tilbehør og sjølve burgeren var steikt akkurat slik eg ville ha den, medium. Min vin passa også ypperlig til.

For å virkelig ta turen inn i matkoma skulle vi sjølvsagt ha dessert. Eg gjorde noko eg aldri før har gjort, og tok alternativet der alt var ukjent. For har du høyrt om tonkapudding med hornstrålesaus? Det høyres ut som noko frå ein teikneserie, ikkje sant? Eller noko ekstremt sunt.

 A-M:
Jeg er derimot som alltid en hund etter sjokoladedessert, og begynte følgelig å logre da jeg så vannbakkels med endeløs sjokoladesaus på menyen. En mage skvulpende full av blodig entrecôte og deilig bearnaisesaus ingen hindring! 

En tallerken med tre store vannbakkels ble satt foran meg og servitøren sa: "Bare si stopp", før han begynte å helle sjokoladesaus. Da to av tre var godt dekket av saus, sa jeg stopp. Ingen grunn til å overdrive, jeg kunne jo bare ta mer etterpå, sausen var tross alt endeløs! Eller nei, det var den ikke. Servitøren tok nemlig sausenebbet og gikk sin vei :( Jeg kom raskt over skuffelsen og satte tennene i den ene bakkelsen. "Mmm, deilig med vaniljekrem inni", tenkte jeg før jeg brått oppdaget at den var frossen innerst. Jeg ga dermed desserten og magesekken min en hvilepause før jeg dyttet i meg resten, for godt var det jammen meg! Da servitøren plukket opp min renskrapede tallerken, sa jeg: "Det var kjempegodt, men vaniljekremen var litt frossen". "De er fylt med vaniljeis, ikke vaniljekrem", var svaret, fremført på den hyggeligste måten det er mulig å si: "Du er helt på jordet"... ;)

Tonkapudding til venstre, vannbakkels med endt sjokoladesaus til høyre

K:
Tonkapuddingen viste seg å vere ein pannacottaaktig sak med ein honning/karamellsaus, og var som servitøren hadde lova, nydelig. På dette tidspunktet var vi stappa og trengte litt tid før vi kunne bevege oss, og sjølv om folk sto og trøkka i baren og ville ha bordet vårt, følte vi ikkje at personalet ønska at vi skulle gå. Mette og glade konkluderte vi at St Lars har topp mat, topp service og topp stemning, og på stigande rus kasta vi oss ut i juleshoppinga...