Vårt andre proffe bloggevent, shoppingkveld hos Steen & Strøm

K:
Smak på det, kva høyres best ut; VIP-kveld på Lambertseter Senter eller eksklusiv shoppingkveld med Costume hos Steen & Strøm. Senteret på Lambertseter fristar med muligheit for å vinne julekonsertbillettar og bonus på julehandelen, medan Steen & Strøm lokkar med rabattar på fancy merkevarer, goodiebags, DJ, gratis bobler, flaum av smaksprøver og make overs i fleng. Du og hadde gått på Steen & Strøm, ikkje sant? Det gjorde iallefall vi.


Stappa på thaimat frå Risbolle (meir om det ein annan gong) troppa vi opp stinne av forventningar. Vi skulle ha goodiebags og gratis sjokolade. Vi er enkle sånn. 200 andre unge kvinner (snittalder 25) hadde også møtt opp, og dørene var stengt sjølv om vi kom slengande 20 minutt etter at dørene skulle ha opna. Kvinnsa begynte å bli utålmodige, og det vart ikkje betre av at leg skulle sjekkast på alle. Der og då opplevde vi vår første nedtur, vi såg goodiebagsane forsvann framfor augene våre, på innsida av glasdørene som vi aldri kom oss igjennom. Men til slutt var det altså vår tur.



Bildet gir ikke et fullgodt bilde av hvor mange som faktisk ventet på å slippe inn

A-M:
Vel innenfor var jaktinstinktet tent: Hvor er sjokoladen??? Vi fulgte strømmen opp i tredje etasje, men fant lite annet enn en utplukket fruktbuffet og en massiv kø til negloppfiffingsstanden. Men så, i fjerde etasje: Sjokoladeslottet! Vårt eget Soria Moria lå der og glimret forlokkende. Vi nærmet oss med ærbødige steg, klare for å meske oss med deilige smaksprøver. Og så møtte vi veggen. Sjelden har jeg vært borti noe så smålig og gnient som det synet som møtte oss ved Sjokoladeslottets bord. Hver konfektbit hadde blitt delt opp i fire biter, slik at vi ikke fikk i oss mer enn en ynkelig liten kvadratcentimeter med sjokolade hver. Grisete og ulekkert var det også der sjokolademannen sto og delte opp samtlige konfektruter med brødkniven sin. Buuuuu!!!




Kjipe kjipe Sjokoladeslottet! Boikott nå!!!

K:
OK, korleis kunne vi då profittere? Stappe alt av lausøyre i veska? Shoppe vilt for å bruke alle rabattane? Trykke i oss frukt og grønt? Vi gjekk for gratis alkohol. For i motsetning til den gjerrige sjokoladeprodusenten delte alkoholleverandørane som var der sjenerøst ut smaksprøver, og då snakkar vi fulle glas. Vi prøvde oss først på ein lekker kvitvin, deretter ein svært god musserande rosé. Vi snappa også med oss grønsaker og dip, fann oss ein utstillingssofa, slengte oss ned og kjente humøret stige bittelitt. A-M vurderte muligheitene for makeover av hår, negler eller ansikt, men køen var endelaus.



Rosa spruddel til folket! :)

 A-M:
Vi tuslet heller hjem og trøstet oss med at prosecco(=sprudlevann)-baren hadde vært en suksess, jeg var i det minste smått brisen :)

Her er noen andre bloggere som har skrevet om samme event:
http://www.moteblogger.no/bloggpost.php?id=260955
http://isalicious.blogg.no/1322250263_wiz_khalifa__steen_og.html
http://perfectionturnsmeon.blogspot.com/2011/11/241111.html

Tankar om å bli eldre #5

Når kjem dei første aldersteikna?

Bildet er hentet fra KK-artikkelen: Når slutter du å være ung?*

Under vårt besøk på Hjort Mat & Bar kom det ein gjeng med svenske damer og satte seg på nabobordet vårt. Det viste seg å vere ei mor med to døtre, der den eldste døtra gramma seg over aldersteikna ho hadde begynt å kjenne på.


Vi prøver å gjengi samtala på svensk:
Dotter1, maks. 27 år: Jag merker verkligen at jag har blivit eldre. Alt beveger seg nedover, jag er mycket trøttare efter jobbet, jag behøver att sova mer og jag orkar inte like mycket som førut. Du har verkligen något att se fram i mot, snøft (vendt i mot søstera)
Dotter 2, maks 21 år: ler usikkert.
Mor, maks 49 år: och hur tenker du jag har det??


Vi, på henholdsvis 34 og 33 samtykker med mor.


*Svaret er visstnok: Når du blir 35


Eit godt råd på tampen: Det er ikkje lurt å snakke tullesvensk når du er på restaurant på Oslo. Iallefall ikkje før du er trygg på kvar dei på nabobordet er frå...

Restaurantanmeldelse - Hjort Mat & Bar

K:
Sidan Oslopuls er vår ledestjerne på restauranthimmelen, bevega vi oss denne gongen nokre meter vestover frå Jan Vardøen sitt rike til Hjort Mat & Bar. Dei held til i kjellaren på DogA, med fin uteservering rett ved elva. Sånn tidlig på hausten passa det best å site inne, og sidan vi var dei einaste av den meininga, fekk vi velge mellom alle borda då vi kom.

Bilde hentet fra Oslopuls sin anmeldelse

Den svenske servitøren, søt og blid, var på rappen med meny og vatn, og kunne anbefale både mat og vin. Ja, for når skal vi skal skrive anmeldelse etterpå er det lov med både god drikke og dessert. Sjølv på ein onsdag. Servitøren støtta oss i det også, gitt.

Eg gjekk for Hjorts Viltburger, servert med skogssopp og ovnsbakte poteter. Til fekk eg anbefalt husets raude, som skulle passe bra "om du tycker om rødt vin".

Bilde hentet fra Oslopuls sin anmeldelse

A-M:

Jeg ble anbefalt en chablis til min fiskeburger med tartarsaus og takket ja. Mens vi ventet på maten, kunne vi ta inn den røffe dekoren med mye mørkt treverk og skjelettdyrehoder på veggene. Store vindusflater gjør at lokalet allikevel er lyst og fint. De gamle skolestolene sikrer vintagekred, som vel må være på plass så nær Grünerløkka.

Fiskeburgeren kom, og viste seg å være en stekt laksefilet på burgerbrød med rikelige mengder tartarsaus oppå samt gode små ovnsbakte poteter med aïoli til. Fisken var perfekt stekt og god på smak, men altså ingen burger. Jeg hadde såvidt rukket å ta en liten bit da servitøren var på plass med spørsmål om det smakte.

K:
og det gjorde det. Smakfull viltburger med masse krydder, og tilbehøret og vinen passa godt til. Alle ambisjonar om slank linje etter sommarferien forsvann då vi såg dessertmenyen, og eg tok som vanlig den varianten med sjokolade på menyen, sjokoladeostekake med vaniljeis. A-M var hakket meir vågal (?), ho høyrde iallefall på servitøren og tok pasjonsfruktpannacottaen. Trur ho angra på det då ho fekk eit hjørne av ostekaka mi, sjølv om ho hardnakka hevda at pannacottaen var kjempegod.

Sjokoladeostekake knipset med A-Ms mobilkamera

Sjokoladeostekake slik den ser ut i Aftens anmeldelse (Reality check!), men det ser ut som om selve kakebiten K fikk er større :)

A-M:
Den var god og frisk! Noe jeg sa til servitøren da hun lurte på om vi hadde kost oss med desserten (Ordet kose i ulike bøyninger var forøvrig stadig å høre fra den nærmest sukkersøte, men absolutt genuine servitøren). Jeg trakk også frem den gode nøttekrønsjen som var drysset over og fikk straks en grundig innføring i hvordan den lages. Noe å prøve hjemme? Eller kanskje det bare er å gå på Hjort igjen, det ble ikke spesielt dyrt; 250 kr per pers, noe vi gladelig betalte! :)

En bitteliten, men veldig god pannacotta

Eller vent litt, 250 kr. for hovedrett med vin, dessert og to americano'er hver? Etter å ha tatt et nærmere blikk på regningen, skjønte vi at desserten ikke hadde kommet med. Vi så oss rundt for å få tak i servitøren igjen, men hun hadde tatt kortmaskinen og forsvunnet. Det hadde øvrige ansatte også. Vi ventet en stund før vi fant ut at selv om ærlighet varer lengst, varer den egentlig maks et kvarter...

NB! For tiden har Hjort følgende melding på sine nettsider: "På grunn av uheldige formaliteter rundt vår skjenkebevilgning, må vi dessverre holde stengt en kortere periode. " Vi håper de snart åpner igjen og føler oss samtidig litt crazy siden vi altså drakk ulovlig vin da vi var der! ;)

Matauk #1: Plukking av sopp

K:
Ein av haustens ambisjonar har vore å lære seg og plukke sopp. For kva er vel meir tilfredsstillande enn god, gammaldags matauk? Denne aktiviteten som eldre kollegaer snakkar om, klappar deg på skuldra og seier litt nedlatande "dette er vel noko dokke unge ikkje driv med i dag." Sidan det ikkje er så lurt å plukke sopp på eigen hand første gongen, slengte vi oss med på ein tur i regi av Neslekremla (lokallaget til forbundet med det klingande navnet Norges sopp- og nyttevekstforbund) Bevæpna med soppbok, soppkniv og litt for stor korg (A-M) møtte vi opp på ein parkeringsplass med ein draum om smakfulle matopplevingar.

Stemningsbilde fra høstsoppskogen

Den frammøtte gruppa var ein noko sammensatt gjeng, med alt frå damer med laminerte soppbilder på korga via naturfotograferande menn til asfaltdamer iført dongeribukse i skogen. Dei to instruktørane var også eit studium, då du skal leite lenge etter dårlegare personkjemi. Ana vi ein leiar-nestleiar-konflikt?


A-M:
En eller annen konflikt var definitivt på gang, de var uenige om hvem som skulle ta ordet til en hver tid, hvordan man best presenterer sopp man har plukket for storøyde noviser og hvem som egentlig hadde ansvar for å ta med nok plastbakker, for å nevne et lite utvalg konfliktstoff. Det må forøvrig nevnes at ikke alle som møter opp på organisert sopptur nødvendigvis er så interessert i sopp, noen er kanskje mer interessert i å skaffe seg venner...


Slik presenterer man, etter litt om og men, sopp for storøyde noviser

K:
Sidan ei av disse kontaktsøkande holdt stø kurs i vår retning, speeda vi opp, slemme som vi er, og gjekk raskt forbi gruppa "vår". Dette viste å ikkje vere eit sjakktrekk. For kvar finn ein denne pokkers soppen? Vi fulgte etter ei av damene som såg proff ut inn i skogen, men fann ikkje noko som såg etandes ut. Det gjorde vi heller ikkje på den andre staden vi prøvde.


Nei, dette er ikke dyreekskrementer, det er faktisk en sopp.
Plukket vi den, eller kalte vi den bare "dødssoppen" og gikk hurtig videre?
Gjett!

 Eller: plutselig såg eg noko gult, som likna på - kantarell!! Og jammen vart den ikkje godkjent av kontrollørane! Men mine 7 kantarellar og A-M sine 4 vart dagens fangst, for pysete som vi var turte vi ikkje plukke noko anna. Då var situasjonen ein heilt annan den andre gongen vi prøvde oss.

 A-M:

Magert utbytte

For vi lot oss ikke knekke! En drøy uke senere trakk vi atter på oss gummistøvlene og strøk til skogs. Denne gangen ble det Sognsvannsområdet siden det var mest praktisk en mandag etter jobb. Vi prøvde å komme oss litt unna allfarvei, men etter å ha holdt på i over en time, var fangsten mager. "Skal vi vende snuten mot T-banen?", spurte jeg. "La oss gi det ti minutter til", kom svaret fra K. Og så, med ett...


Traktkantarell!!! Eller trattis, som de sier på svensk. En hel klynge av dem halvskjult under et tre. Og sannelig om det ikke fantes flere av dem spredt omkring i området. Vi plukket av hjertens lyst og snart begynte munnen å løpe i vann med tanke på de kulinariske herligheter fangsten kunne resultere i. Og sannelig om det ikke ble sopprisotto til middag dagen etter :)

K:
Sidan det ikkje er soppkontroll på mandagar hadde vi egentlig tenkt oss innom eit møte i Neslekremla slik at proffane kunne kaste eit blikk på soppen vår. Men sidan sofaen (og Jakten på kjærligheten) frista meir enn eit langt møte med soppfrelste, var vi galne nok til å ta ein råsjans på at det var traktkantarell vi hadde funne. Særlig etter å ha konferert med Wikipedia...


Bilde fra Wikipedia



Vår fangst

Så kva har vi lært til neste års soppsesong?
- Start tidlig. Nyttar ikkje å starte i slutten av september dersom du treng å gå til kontroll eller ikkje veit kvar du finn sopp
- Utstyr er ikkje så viktig, men: ha fleire plastbakkar til å ha soppen i, då spiselig sopp ikkje er spiselig etter å ha vore i kontakt med giftig sopp
- Du kan faktisk finne sopp på dei minst tenkelige stadane, som rett att med den tett bejogga vegen på Sognsvann

FFS 2011 del 3

Da er Film fra Sør over for i år, og jeg har fått sett totalt syv filmer. Jeg er stort sett svært fornøyd med alle filmene, men så har jeg også valgt ganske "trygge" filmer, dvs filmer jeg hadde lest om på forhånd, fått anbefalt eller plukket fra hovedprogrammet. Torsdag 13.10., siste dagen jeg hadde anledning til å gå på festivalen, ville jeg derfor være litt mer eventyrlysten.


Noe av det morsomste med FFS er å plukke ut skikkelig obskure filmer som høres veldig bra ut, men som, fordi alt i programmet høres bra ut, kan vise seg å være enten en perle eller en ren lidelse å sitte gjennom. Valget falt på Pegasus, en marokkansk psykologisk thriller. Hvordan det gikk, kan du lese lenger nede, men først:


Stray Bullet - Denne libanesiske filmen ble anbefalt av festivalens kunstneriske sjef før visningen av "Where do we go now?", spesielt grunnet Nadine Labakis skuespillerprestasjon i filmen. Hun spiller godt, men filmen forøvrig skuffet. Den var bra to tredjedeler av veien, men deretter kollapset den fullstendig.

Pegasus - Dette var, ifølge programmet, en mørk psykologisk thriller ladet med symbolikk fra en debuterende regissør med David Lynch som forbilde. Alt lå med andre ord til rette for at dette kunne gå skikkelig på trynet! Men det gjorde det ikke. Filmen var kjempebra; mørk, mystisk og skummel med en regissør som maktet å fortelle flere historier samtidig og allikevel snøre sammen alle trådene på slutten, uten at alt ble overforklart. En perle og en virkelig high note å slutte festivalen på for min del :)

Dermed avslutter jeg med en sterk oppfordring om å besøke festivalen neste år for alle som har mulighet!

FFS 2011 del 2

Filmer sett søndag 09.10. og onsdag 12.10.:

Tahrir 2011: The Good, the Bad & the Politician - Tredelt dokumentar om opprøret i Egypt; første del handler om opprørerne, andre del om sikkerhetsstyrkene og tredje del om "the rise and fall of" Hosni Mubarak. Dokumentaren er grei nok, men stoffet er mer interessant enn selve filmen.

Certified Copy - Den iranske regissøren Kiarostamis nyeste film er en fascinerende lek med det sanne vs det falske, eller original vs kopi som er det tittelen spiller på. En britisk forfatter er i Italia og promoterer sin bok om kopier i kunsten hvor et tema er om ikke en vel utført kopi har en egenverdi som er like stor som eller som kanskje overskrider originalen? Deretter tilbringer han en dag med en fransk kvinne, spilt av fabelaktige Juliette Binoche, og spillet mellom dem suger seeren rett inn.  

Poetry - Stillferdig og opprivende film om alderdom, verdighet, medfølelse og poesi, satt i et mannsdominert sørkoreansk samfunn med en ung jentes død som bakteppe. Vi følger den eldre kvinnen Mi Cha som melder seg på skrivekurs for å lære å skrive dikt og det tegnes et betagende portrett av henne og hennes forsøk på uttrykke sine følelser. Dette er en vond og vakker film som ikke slipper taket med det første. Poetry har hatt siste visning på FFS, men kommer på kino 28.10.! :)

FFS 2011 del 1

Da har jeg sett mine to første Film fra Sør-filmer!

Chico & Rita - Cubansk humørsprudlende animasjonsfilm med fantastisk musikk og en fin strek, om enn en noe klisjéfylt historie. Siste sjanse til å se den er i dag kl.21.15.

Where do we go now? - Jeg har beskrevet denne libanesiske filmen som en musical, men med tre sangnumre er det å ta litt hardt i. Uansett er det en fascinerende film om en liten landsby hvor kristne og muslimer har besluttet å leve i fred etter mange års krig. Filmen viser på et mikronivå hvordan store konflikter kan oppstå og hvor betent religion. Filmen er både utrolig morsom og dypt rørende, og i tråd med årets Nobelpris er det kvinnenes rolle i konflikt som tematiseres. Pluss i margen for en fin, men ikke overdøvende kjærlighetshistorie oppi det hele, malingflekker har aldri vært så sexy! Siste sjanse var egentlig i går, men kunstnerisk sjef for festivalen kunne opplyse at de setter opp en ekstraforestilling søndag 16.oktober, løp og kjøp!