Filmfestivalen i Haugesund - dag 4

Filmer sett: Medianeras - Storbyhjerter, Le Havre, Sommerland, Labrador, POM Wonderful Presents: The Greatest Movie Ever Sold, Pushwagner og Fright Night


Kjendisspotting: Morgan Spurlock (da han presenterte sin nyeste film POM Wonderful Presents: The Greatest Movie Ever Sold), Pushwagner og Even Benestad (på premieren av Pushwagner-dokumentaren)


Kort om filmene:

Medianeras (Argentina/Spania/Tyskland 2011)
Arkitektur og romantikk i skjønn forening i denne søte lille filmen om to ensomme storbysjeler i Buenos Aires.

Le Havre (Finalnd/Frankrike 2011) 
Nyeste filmen til Karusmäki skuffer dessverre litt. Nok en gang møter vi en broget forsamling karakterer som ikke snakker mer enn absolutt nødvendig, men jeg ble ikke engasjert av dem, dessuten ble handlingen litt for forutsigbar.

Sommerland (Sumarlandið, Island 2010)
Sjarmerende og småsnurrig dramakomedie om islandsk alvetro, pakket inn i et familiedrama med økonomiske bekymringer og pubertet som noen av ingrediensene.

Labrador (Danmark 2011)Intenst kammerdrama med kjekke kjekke Jacob Eklund som isolert maler som får besøk av sin voksne datter med kjæreste. Hemmeligheter og latente konflikter kommer til overflaten i løpet av et intenst døgn. Velspilt og god film.

POM Wonderful Presents: The Greatest Movie Ever Sold (USA 2011)
Morgan Spurlock, kjent for Super Size Me, har laget en morsom og interessant dokumentar om produktplassering i Hollywood.

Pushwagner (Norge 2011)

Kunstneren Pushwagner er en så fascinerende skikkelse at det må være en gavepakke å lage dokumentar om ham. Resultatet har blitt interessant, med en fantastisk teknikk for å vise frem en del av maleriene og en elegant tematisering av spørsmålet om hvem som egentlig er sjef når man lager en biografisk dokumentar.

Fright Night (USA 2011)

Vampyrmoro i denne (ikke spesielt skumle) skrekkomedien med Colin Farrell som vampyren Jerry. Etter å ha sett ham i aksjon her, har jeg endelig skjønt hvorfor mange synes han er kjekk. Han er allikevel ingenting sammenlignet med David Tennant i skinnbukse! :) Artig film, som dessverre plasklander grunnet latterlige CGI-effekter.

Filmfestivalen i Haugesund - dag 3

Filmer sett: Drive, My Piece of the Pie, The Mill and the Cross, FilmReg-kortfilmer, Sønner av Norge


Kjendisspotting: Marius Holst (som var på samme visning som meg av The Mill and the Cross) og Nikolaj Frobenius (på vei ut fra Sønner av Norge)


Kort om filmene:

Drive (USA 2011)
For en film! Den danske regissøren Nicolas Winding Refn viser vilje og evne til å fornye filmmediet i denne filmen som takket være fantastisk bruk av stemninger, bilder og musikk blir så mye mer enn bare en hardkokt actionfilm. En av de beste filmene så langt.

My Piece of the Pie (Ma Part du Gâteau, Frankrike 2011)
Lenge virker denne filmen lovende som en kritikk av børs- og finansverdenens kyniske fremferd uten tanke på menneskene som berøres av deres handlinger, forkledd som en romantisk dramakomedie om forholdet mellom en børshai og vaskekonen som lærer ham å sette pris på de mykere ting i livet, men mot slutten går filmen fullstendig opp i limingen.

The Mill and the Cross (Sverige/Polen 2011)
Veldig fascinerende kunstfilm som tar utgangspunkt i maleriet Christ Carrying the Cross av Pieter Bruegel den eldre. Vi blir tatt med inn i maleriet og møter menneskene og historiene bak, alt utført på en stilistisk lekker måte hvor lerretet blir et maleri og maleriet en film.

Sønner av Norge (Norge 2011)

Oppvekstfilm med en opplagt og tidvis naken Sven Nordin som mannsbarnet som feiler som oppdrager. God, men ikke fantastisk film om Sex Pistols-inspirert ungdommelig opprør med fin tidskoloritt.

Filmfestivalen i Haugesund - dag 2

Filmer sett: Colombiana, Crazy Stupid Love, The Help, Friends With Benefits og One Day


Kjendisspotting: Vegard Larsen (programleder for Filmbonanza) og Morgan Spurlock (dokumentarskaper, mest kjent for Super Size Me, som jeg visste jeg ville spotte på mandag når han presenterer sin nyeste dokumentar The Greatest Movie Ever Sold, men sannelig om han ikke var og så Friends With Benefits samtidig som meg)


Kort om filmene:

Colombiana (Frankrike/USA 2011)
Filmen er skrevet og produsert av Luc Besson som gjør noe av det han kan best; actionfilm om leiemorder. Leiemorderen Cataleya spilles av Zoe Saldana som gjør en kul og lekker figur her, men filmens høydepunkt er muligens starten der vi får vite hvordan 9 år gamle Cataleya bestemmer seg for hva hun skal bli når hun blir stor.

Crazy, Stupid, Love. (USA 2011)
Steve Carell spiller Cal som blir forlatt av kona, Ryan Gosling spiller playboy'en Jacob. Uten skjorte. Dessverre har han skjorten på det meste av filmen som forøvrig er en fornøyelig affære med mange små og festlige historietråder.

The Help (USA 2011)Viola Davis gjør en fantastisk rolletolkning som Aibilene, en av flere afroamerikanske hushjelper i sørstatene på 60-tallet vi blir kjent med i denne filmen. Hun gir av egen varme og integritet til de rundt henne, men viser også sårbarhet bak styrken. Store temaer som rasisme og borgerrettigheter går hånd i hånd med nydelige skildringer av mellommenneskelige relasjoner.

Friends With Benefits (USA 2011)
Denne filmen er relativt forutsigbar, det som gir den en ekstra piff er Justin Timberlake og Mila Kunis. Begge har en veldig kul utstråling og de matcher hverandre godt. Pluss i boken for at sidehistoriene (i dette tilfellet forholdet til foreldre) fungerer overraskende bra.

One Day (USA 2011)
To mennesker, tyve år; vi får små titt inn i livene til Emma og Dexter på eksakt samme dato hvert år. Vi følger dem gjennom oppturer og nedturer og selv om de til tider fremstår på sitt aller verste, ble jeg glad i dem og ville at alt skulle ordne seg. Gode skuespillerprestasjoner, men selve historien blir til tider litt for hjertesmerte.

Filmfestivalen i Haugesund - dag 1

Filmer sett: En enkel til Antibes og Bridesmaids (sistnevnte på ordinær kino, den er ikke en del av festivalen)


Kjendisspotting: Sven-Bertil Taube (tilstede under visningen av En enkel til Antibes)


Kort om filmene:

En enkel til Antibes (Sverige 2011)
Sven Bertil spiller George, en 73-åring som er i ferd med å gi opp, men som finner ny livskraft når barna prøver å rokke ved selvbestemmelsesretten hans. Filmen veksler mellom velspilte, vakre stunder av alvor og snurrige episoder med like snurrige karakterer, men den kunne fordel ha sluttet litt før, det bikker litt over på slutten uten at jeg skal røpe hvordan.

Bridesmaids (USA 2011)
Kristin Wiig er morsom, i denne filmen beviser hun at hun også kan spille på flere strenger. Filmen er overraskende fin og nyansert når den skildrer vennskap og kjærlighetshistorien er veldig sjarmerende. Til tider blir humoren i overkant banal/vulgær, men for det meste er den bare skikkelig morsom. Det aller beste er rivaliseringen mellom forloveren og wannabeforloveren.

Øya

Foto: Stefan Rikenberg

Vi har vore på festival igjen, og denne gongen på Oslos beste (heilt subjektivt) musikkfestival, Øya. Øyafestivalen har i år som tidlegare år levert musikk for ein kvar smak, fristande økomat og drikke og vart stort sett velsigna med strålande vêr. For oss som bur i Gamlebyen har den til og med perfekt plassering:)


Gamlebyen vert éin gong i året befolka av denne gjengen av musikkelskarar, hipsterar og wannabehipsterar med eit mål om å sjå og bli sett. Hordene er uniformerte, og ein mini moterapport er på sin plass. Medan nokre av oss svergar til kjedelige klede frå H&M, er det andre som har tenkt litt meir. Desse innslaga gjekk hyppig igjen:
- Dongerishorts, helst kombinert med brune bein. Er du over 20 og har cellulittar kan du skjule det ved å ha strømpebukse under.
- Tote bag, eller handlenett av tøy. Helst med intellektuelt og/eller kult budskap.
- Støvlar, tenk at fornuftig skotøy kan vere moteriktig! Foreldra våre er nok glade for dette. Vi ser fleire Hunter enn Ilse Jacobsen på denne sida av byen.
- Viktig: Helst bør alt vere vintage. Kjøpt på nett eller i obskur butikk i utlandet, eller: funne på loftet. Apropos funne på loftet registrerar vi at strikkegensarane frå 90-talet no er kule nok til å takast fram igjen. Dei syntetiske kjøpegensarane vel å merke, ikkje OL-gensaren som mora di strikka.

Stayers:
- Converse, skomerket som har høgast frekvens på festivalen. Merk: dei bør vere inngåtte og møkkete. For øvrig det einaste rette bloggens representant hadde på.
- Ray Ban Wayfarer, og alt av look alikes. Både Hafslund og VG fekk faktisk folk til å gå med sine reklameffektar ved å dele ut solbriller som var bittelitt inspirert av dette designet. 
- Ein klassisk Fjellräven ryggsekk, type Kånken er heller aldri feil.


Det viktigaste er dog musikken, og festivalen hadde også i år booka breidt og godt. Fordelen med festival er nettopp å få smakebitar av artistar du ellers aldri ville gått på konsert med eller det å kunne sveipe innom ein konsert og oppdage perler. Og ja, til og med eg vart ståande og høyre på Kanye West ei stund. Påkosta, pompøst og irriterande fengande..


Mine favorittar er blant anna desse:
Vakraste stemma: James Blake
Innfridde mest: Lykke Li
Overraskelsen:  Mari Boine, kven trudde at joik skulle få rockefoten til å vakne?
Morsommaste: Hurra Torpedo
Høgast allsangfaktor: Pulp med Common People
Mest sjarmerande: Noah & The Whale, du har vel høyrt L.I.F.E.G.O.E.S.O.N?
Galnaste: Aphex Twin, herlig elektronika med lys- og bildeshow
Mest dansbare: Chrystal Fighters i sterk konkurranse med Sharon Jones & The Dap-Kings
Sterkaste øyeblikk: Maria Mena med Mitt lille land. Trur ikkje det var berre eg som gøymde meg bak solbrillene då

Høyr på James Blake sin nydelige cover av Feist sin Limit To Your Love og bli med på Øya neste år!
http://www.youtube.com/watch?v=oOT2-OTebx0

Denne veka skal vi på Oslo Jazzfestival og Filmfestivalen i Haugesund for første gong. Her er det vel heilsvart kulturuniform som gjeld, eller?

Franske makroner - Ny variant!

Jeg skulle ha med en ladning makroner i bursdagen til min kjære venninne Tove som digger fluesopp, så hva var vel mer naturlig enn å lage nettopp fluesoppmakroner?

Jeg fulgte samme fremgangsmåte som med tidligere makroner, men jeg lagde bare halv mengde. Jeg farvet halve røren knallrød og lot resten være hvit/offwhite. Etter steking satte jeg dem sammen med hvit bunn og rød topp. Til fyll lagde jeg smørkrem med skogsbærsmak, sånn for tematikkens skyld :)


Til slutt lagde jeg en bitteliten dose melisglasur for å få prikkene på toppen, og dermed var høstens makroner i boks!