Sommarens beste måltid, K sin versjon

Det er lenge sidan sommarferien, og hausten og kulda kjem snikande, så la oss mimre litt tilbake til sommaren som var. Huskar du dei varme sommardagane? Ikkje? Nei vel, men du huskar kanskje nokre av dei gode måltida du spiste. Her er mine topp 3 frå sumaren 2012:


1. Maki, Ålesund
Restauranten som ligg i kjellaren på Hotell Brosundet, heilt i vasskanten, er ein restaurant med stiva dukar, mange glas og servitørar som bevegar seg raskt. På veg heim til den ytterste nøkne ø, gjorde eg eit stopp her og spiste middag med mi mor. Servitøren/eigaren varta oss opp etter alle kunstens reglar og anbefalte breiflabb, perfekt tilberedt og med fantastisk tilbehør. Desserten var av same standard. Både vi og dei utenlandske turistane som var der naut og kosa oss. Dette må vere beste restauranten i Ålesund?!

 

 

 

 

2. Ekebergrestauranten, Oslo
Ekebergrestauranten besøkte vi kvelden rett før siste jobbdag før ferien, det var strålande sol - og alt av fotball-EM var vel overstått. Eg har bodd i nærheita i 8 år, men ikkje vore der enda. Det var på høg tid. 

Frå vindusplasseringa vår valgte vi valgte kamskjell, breiflabb og brownie. Breiflabben servert med klassisk tilbehør og alt var så godt, men ingen overraskingar. Desserten derimot var meir kreativ, med både jordbærsorbet og ostekake til brownien.. Restauranten med den finaste utsikta i Oslo.

 

3. Restaurant Poul P, Bornholm
Første ferieveka tilbrakte vi på Bornholm, denne øya langt vekke frå Danmark, med bølgande kornåkrar, vakre kystvegar og kilometervis med fantastiske sykkelstiar. Kvilepulsen kom sigande og alt var såre vel.

Vi budde i Rønne, øyas hovudstad og her fann vi oss ein favorittrestaurant. Poul Pava, kunstnaren med dei litt naivistiske barnetegningane har ein restaurant rett ved sidan av verkstaden sin, og der var vi fleire gongar. Liten,sjarmerande restaurant, med tilsvarande personale, og ein gjennomført meny med lokale råvarer. Ein kveld var der til og med eit par unge menn som spelte live musikk, og eigaren tok pianosoloen, iført bl.a. rosa crocks og dressjakke. På bildet ser vi maten vi spiste på A-M sin 35 års dag:)

Sommerens beste måltid - A-Ms versjon: Plah

Bloggen har feriert hver for seg, slik at vi kan bringe hverandre spennende nye impulser! ;)

Begge har spist godt i sommer, her er mitt kulinariske høydepunkt:

Plah

Jeg ønsket meg et deilig asiatisk måltid da M spurte hvor jeg ville ha bursdagsmiddagen min. Siden han er en hemmelighetsfull luring, fikk jeg ikke vite hvor vi skulle før jeg sto utenfor inngangen og så den kule plah-logoen lyse mot meg.

Lokalet har flere deler, vi satt i den ytterste, omringet av silkeputer og med Mette Marit på veggen. Lenger inne er det et mer langstrakt rom som også leies ut til festivitas. De har også noen bord sånn omlag mellom baren og do, der de sannsynligvis plasserer folk som ikke har hatt vett på å bestille. Mye Pushwagner på veggene, også på do!!

Jeg satt helt til venstre på denne putebenken, med M overfor. Bildet og logoen over hentet fra plah.no 

Menyen består av en à là carte-del, en streetfood-del og en 5- eller 8-rettersdel. Streetfood er thai-tapas kunne kelneren fortelle, og de tre første rettene i 8-retteren er streetfood. Slått sammen til én rett. Slik at det ligner mer på en 6-retter egentlig... Uansett var det 8-retteren vi gikk for.

Den første tallerkenen med thai-tapas var nydelig! Mange herlige smaker i små munnfuller, jeg kan godt tenke meg å komme tilbake en annen gang og bare bestille streetfood. Neste rett var en papayasalat med syltet skate. Salaten var god, men skaten smakte fint lite.

Deretter kom måltidets høydepunkt i form av en kyllingsuppe. En vidunderlig smaksrik dyp intens soppfull suppe med saftige kyllingbiter! Ville bare at den skulle vare og vare...

Til slutt var skålen tom og den pannestekte ueren kom på bordet. Perfekt stekt fisk, men retten virket litt tam etter den foregående smakseksplosjonen. Hovedretten var grillet svinenakke, som ble servert i en kokosmelksaus. Sausen var kjempegod, det samme var smaken på svinekjøttet, dessverre var det litt for godt stekt for min smak.

Til slutt kom desserten, en jordbærkomposisjon. Den besto av en jordbær- og kokosmelkmousse med jordbærcoulis og en rabarbrasorbet på puffet ris. Sorbeten var god, men den smakte ikke rabarbra. Moussen var kjempegod, den var et nytt lite høydepunkt i måltidet. Og deretter vandret vi mette ut i sommernatten :)

Litteraturfest på Lillehammer 2012

For ein månad sidan var vi på Litteraturfestival på Lillehammer. Håpar dette innlegget kan friste deg til å bli med oss neste år:)

A-M:
For et år siden skrev vi: Neste år på Lillehammer, og jammen om vi ikke fulgte vår egen oppfordring! Fredag ettermiddag steg vi av toget på Lillehammer stasjon, klare for å gnikke skuldre med litteraturfiffen. Selv om vi syntes at de virkelig store navnene glimret med sitt fravær (noe vi passet på å si, høylytt, på én meters avstand fra Karin Fossum), var det allikevel bra med litterært knask på programmet.


K:
Fråver av storfavorittar opnar for muligheita til å sjekke ut andre navn, som kan gi inspirasjon til å nye leseopplevelsar, og kanskje får du også møtt og avliva nokre fordommar. Meir om det seinare. Vi drassa med oss bagasje og alt (inga tid å miste) inn på Lillehammer Kunstmuseum der den svenske krimprinsen Jens Lapidus var i gong med å fortelle om forfattarskapet sitt til Kjetil Østli. Herfrå gjekk det i eitt, og vi rakk såvidt å sjekke inn på Mølla hotell (same procedure as last year), før Banknatta tok oss.


A-M:
Lørdagen prioriterte vi matkultur, og brukte nok lenger tid på forkost, lunsj og ikke minst middag enn på litterære arrangementer, allikevel fikk vi med oss interessante forfattermøter og sjelfulle opplesninger. Som året før var det en rekke høydare, men også noen skuffelser. La oss begynne med det som var bra, her er fem av våre favorittopplevelser:


Poetisk festaften med koreanske Ko Un (samt polske Adam Zagajewski og syriske Adonis)

Bilde hentet fra wikipedia

Jeg kjente ikke til noen av disse tre poetene fra før og var derfor spent, ikke minst fordi alle tre regnes blant de ypperste innen sin sjanger. Opplegget var at poeten ble introdusert, og deretter leste han dikt på originalspråket, før skuespilleren Øystein Røger leste en oversettelse.


Først ut var Ko Un. Den gamle lille koreanske mannen stavret seg opp på scenen, tok skjelvende et glass vann, gikk frem til mikrofonen, og tok deretter salen med storm med en vidunderlig og kraftfull fremføring. Røger fulgte opp på en svært god måte, og det oppsto en rørende god kjemi mellom skuespilleren og poeten. Jeg ble svært grepet av Uns lyrikk, språket hans var uhyre vakkert og billedrikt, samtidig har han et tydelig politisk engasjement som av og til er uttalt, andre ganger pakket inn i metaforer. Det eneste diktet jeg har klart å huske er som følger (feil kan forekomme):


På de døde greinene
henger det tusenvis
av vanndråper 


Regnet var allikevel
ikke forgjeves


Les mer om Ko Un: http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.8170313




Bandet Faela på Banknatta

Bilde hentet fra bandets egen hjemmeside

Vi hadde gledet oss veldig til å høre Farmers Market i aksjon under banknatta, og det var en bra konsert, men de må finne seg i å vike plassen som den kuleste musikalske opplevelsen for Faela, en argentinsk-bosnisk-chilensk-svensk kraftpakke av et vitamininnsprøytende feststemningsskapende tullemusikkspillende band!

Med hoftevrikk og flørteblikk tok den strambuksede vokalisten oss med storm og vi danset danset danset til fotsålene var ømme og den personlige hygienen diskuterbar.

Captain Tightpants og resten av Faela i aksjon

David Vann

Bilde hentet fra wikipedia

Ingen av oss hadde lest eller i grunn hørt om denne amerikanske forfatteren, men for et interessant menneske! Han fortalte om sin uvanlig mørke familiehistorie, en vanskelig ungdomstid, økonomiske problemer og nær døden-opplevelser, alt krydret med en god dose humor, en sterk kjærlighet til naturen og spennende refleksjoner over politikk og samfunn. Romanen Caribou Island er allerede kjøpt inn!


Les mer om David Vann: http://blogg.nrk.no/bok/2012/05/31/m%C3%B8t-david-vann/#more-1913




Forbrytelse og penger,  Jens Lapidus og Kjetil Østli


Arrangementet vi svinga innom rett etter at toget hadde stoppa, litt på slump, viste seg å vekke både leselyst og drepe fordommar. Svenske Jens Lapidus har solgt krimbøker i bøtter og spann, og kanskje var vi dei einaste i rommet som ikkje hadde lest han? Kjetil Østli er kjent som ein markant penn i Aftenposten, han også ute med krim. Samtala dreia seg bl.a. om kva som driv folk til å gjere kriminelle handlingar, og treffpunkt forfattarane hadde til kvarandre, og til bøkene sine.

Eg må innrømme at eg var litt skeptisk til denne Lapidus, for i tillegg til å vere ein feira krimforfattar, er han vellykka forsvarsadvokat og feiande flott. Kor godt kan han eigentlig skrive? Eg leita etter ein liten skramme på denne velfriserte mannen, men jammen virka han ikkje både klok, audmjuk og morsom i tillegg. Han og Østli hadde fin kjemi, og med til og med gode spørsmål frå salen vart dette ein interessant start på Litteraturfestivalen for oss. Jens Lapidus er årets sommarkrimbok for meg.



Poesislam
Noviser som vi var på poesislam nærma vi oss forsiktig Cafe Stift der det  skulle vere delfinale i NM i nevnte aktivitet. Kafeen var stappfull og spente og nervøse deltakarar trippa på scena. I følge poesislam.no er dette ei konkurranse i krysningspunktet mellom poesiopplesning, hip-hop-battle, teatersport og konsert. Deltakarane skal bedømmast både for tekst og framføring.

Dei vi skulle sjå i aksjon var unge, relativt uetablerte forfattarar, og alle var vel ikkje like bevandra innanfor poesislam? Det hjalp vel heller ikkje at den svenske mesteren Oskar Hanska starta showet med ei framføring som gav oss bakoversveis.

Deltakarane Demian Vitanza, Stian Johansen, Arnt-Christian Rist Isaksen og Siv Wyller hadde ulik tilnærming til slammen. Nokon stod og las skjelvande frå boka si, medan andre gjorde det berrføtt og utagerande. Fleire små juryar gir poeng etter kvar framføring, og i siste runde doblar poengsummen seg. Det gjeld dermed å velge tekst strategisk. Situasjonen vart snudd opp-ned undervegs, og medan eine brann kruttet i første runde, vart vinnar Stian Johansen bedre og bedre. Spennande runder, vi heia og klappa og er klare for finala seinare i år!

Slamgjengen, bilde frå gd.no

Men ikke alt var rosenrødt... Her kommer årets skuffelser:


Krimnatt med Karin Fossum


En av Norges mestselgende krimforfattere med psykologisk krim som sin sjanger skal intervjues av en prest i en kirke om natten, sier du? Det høres jo både interessant og stemningsfullt ut! De skal sikkert snakke om de store spørsmålene, om skyld og ondskap og tilgivelse? Å nei, de skal bare kjøre handlingsreferat fra forfatterens siste bok? Vet du, da tror jeg det er like greit å gå midtveis...




Gyrðir Elíasson

Bilde hentet fra norden.org

Jeg var spent på dette innslaget fordi jeg hadde lest halvparten av forfatterens Nordisk Råds litteraturpris-vinnende novellesamling Mellom trærne i forkant og blitt veldig fascinert. Dette skulle være et møte mellom forfatteren og hans norske oversetter. Jeg velger å utelate navnet hennes fordi jeg kommer til å gruse hennes innsats. Hun sa selv at det kom overraskende på at hun skulle oversette i tillegg til å intervjue, men det forklarer ikke hvorfor spørsmålene hun stilte i stor grad var ganske dårlige, mange var ikke spørsmål en gang, bare påstander som: "Det er jo et veldig merkelig univers du beskriver" og "Din verden er jo veldig merkelig", for hun gikk jo ikke av veien for å gjenta en påstand som hverken innbød til samtale eller var spesielt presis. Noe av det mest interessante med forfatteren er nemlig at han beskriver en veldig hverdagslig, normal verden, og så skjer det forskyvninger mot noe skummelt/ekkelt/unaturlig. Jeg fikk i hvert fall oppklart én ting jeg har lurt på: I juryens begrunnelse for at han vant Nordisk Råds litteraturpris brukes ordene sublim språkkunst. Språket i den norske oversettelsen er imidlertid nokså flatt. Tenker jeg retter pekefingeren mot oversetter Tone Myklebost (ooops! ;)).

La oss avslutte med et smell og kåre festivalens beste deltager. Vandrepokalen går fra Dag Hareide til den slammende, barfotdansende, hundeutkledde (??!!), hårklipptrengende, økonomiutdannede, flyktningengasjerte og hjertelig tilstedeværende poeten Demian Vitanza!

Damien i gang med slammingen, også den barføtt. Bilde hentet fra gd.no

Restaurantanmeldelse - Kolonihagen

A-M:

Kolonihagen er en liten bortgjemt perle der den ligger i en bakgård på Frogner. Maten er økologisk, prisene ikke avskrekkende og gåavstanden til Gimle kino behagelig. K og jeg hadde spontant bestemt oss for en kinotur, men vi ville ha litt god mat i magen før vi inntok kinosetene.

K:

Vi var heldige og fann eit ledig bord før det vart overbefolka av ekte og aspirerande frognerfruer. Servitøren vår var kveldens blidaste med den høgaste luggen, og med dei kjappe kommentarane og tette oppfølginga tigga han om tips. Og fekk det.

A-M:

Men først menyen. Vi var ikke helt på femretters, selv om den så fristende ut. A la carte-delen var liten, men med fine valg som suppe, vegetarlasagne, dagens fisk og dagens kjøtt, i tillegg til ost og et par desserter. Jeg bestemte meg for dagens fiskerett som var stekt kveite med blant annet karamelliserte hasselnøtter til.

K: 

For å få plass til dessert tok eg tok krema fiskesuppe, som var både velsmakande, krema, skumma og  blomstrande, så fancy at eg heilt gløymde at det berre var 7-8 bitar fisk oppi... Vår nye servitørvenn anbefalte ein kvitvin til som smakte fortreffelig. Så fortreffelig at då glaset var tomt ville eg ha eit til. Men det får då vere grenser. Det var midt i veka, og eg er tross alt sunnmøring..

A-M:
Vi hadde begge lyst på noe etter hovedretten, uten å helt vite hva. Både ost og søtsaker fristet, men å dele både ostefat og en dessert føltes som for mye mat. Vi huket derfor tak i vår servitør og forklarte dilemmaet. Her kom han imidlertid litt til kort, ettersom kokken visstnok ville drepe ham dersom han prøvde å selge en halv dessert... Vi foreslår å sende kokken på sinnemestringskurs, men løsningen på det hele ble uansett å dele ostefatet som ble sterkt anbefalt og hvor det også skulle være noen søte elementer.


K:
Ostefatet bestod, som det meste andre på Kolonihagen, av ostar og tilbehør som er så kortreist og økologisk at ein nesten får navnet på bonden og dyret som har produsert det du konsumerar. Eit nennsomt utvalg av forskjellige typer ostar, med knasande og søtt tilbehør til, så søthungeren vår fekk sitt. Mette og fornøgde spaserte vi til dei gode kinoseta på Gimle:)

Servitørhjertesukk

Da vi besøkte Kolonihagen i går kveld (mer om det senere), kom servitøren med brød til oss etter at vi hadde bestilt, som så ofte når man er ute og spiser. Etter at han han presentert oss for eple- og tyttebærbrødet og det deilige danske rugbrødet, la han til: "Ja, hvis dere ikke går på lavkarbo da." Vi snakket nærmest i munnen på hverandre i vår umiddelbare avvisning av slike tøysetakter, noe som fremkalte et dypfølt: :

 "Så bra. Jeg er så lei av det ass!" :)

Bildet er hentet fra Oslopuls' anmeldelse av Kolonihagen

Restaurantanmeldelse - Südøst

A-M:
Südøst har nylig åpnet igjen, og vi så vårt snitt til endelig å besøke det som av mange har blitt kalt østkantens Grand Café. Menyen er laidback asiatisk- og italienskinspirert med fokus på deling av deilige småretter. Vi trodde at en onsdag rett etter jobb var et greit tidspunkt å ankomme uanmeldt, men da jeg innfant meg hadde K blitt plassert innerst i et hjørne, på det siste tilgjengelige bordet.

K:
Skal du ha bord som ikkje er skvisa inn i eit hjørne må du altså bestille, uansett dag. Men servitøren såg oss sjølv om vi sat litt utanfor allfarvei, og var raskt på pletten med meny. Opningsreplikken var eit friskt "hello ladies!", noko ho raskt dempa etter å ha sett oss an litt.. Vi klinka til med både asiatisk og italiensk, for å prøve ut konseptet, med sushi først og så pizza. Südøst skal vere gode på fancy drinkar, men sidan vi ikkje er heilt der, køyrte vi ein safe riesling, anbefalt av servitøren. Så frisk og velsmakande at navnet måtte noterast og vi seinare lot oss lokke til å ta enda eit glas..

A-M:
Sushien var god den, men på ingen måte ekstraordinær. Og så kom pizzaen. Dolce Nina het den, og selv om chèvre, honning, pinjekjerner, parmaskinke og ruccola på pizza høres godt ut på papiret, ble vi allikevel bergtatt av hvor god denne pizzaen faktisk var. En deilig tynn og sprø bunn holdt sammen de salte og søte ingrediensene, som harmonerte perfekt! Jeg tror rett og slett det må være den beste pizzaen jeg noen gang har smakt!!!

Rakk såvidt å ta bilde av pizzaen før den forsvann

K:
Eg var heilt einig og stykka vart søsterlig fordelt. Dessert høyrer med har vi slått fast, og for å få smakt mest mulig valgte vi to dessertar som vi delte på, for å virkelig gjennomføre dette delekonseptet. Vi tok tilslørte asiatiske bondepiker (pasjonsfrukt- og mangokrem  med sjokoladecrumble, mangosalsa og pasjonsfruktsorbet) og Dessertsymfoni, som bestod av eit utvalg av dessertane deira og vi fann både kake, krem, sorbet og mykje anna som sikkert hadde fancy navn, det var iallefall ein perfekt kombinasjon av smakar og konsistensar og smakte himmelsk.

A-M:
Det er bare å dra hit først som sist, men husk for all del å bestille bord, lokalet er flott, litt kjedelig å ikke få den visuelle opplevelsen sammen med den aldeles deilige maten :)

Topp kundeservice #1

Det er på tide med ein ny spalte. Bortskjemte oslobebuarar er sikkert meir kritiske enn andre, men akkurat når det kjem til kundeservice synes eg det er heilt greit. For kva skjedde med at kunden alltid har rett? Eller service med eit smil?


For ei stund sidan skulle eg bestille kake til mine foreldre, og ringte til eit bakeri på min gamle heimplass. Dette er starten på samtala:
Eg: presenterer meg høflig.
Bakeridama: hæ? du er litt vanskelig å høyre
Eg: snakkar litt høgare
Bakeridama: Telefonen din er litt rar.
Eg: kordan då?
Bakeridama: Det er ekko. Veit du korfor?
Eg: Nei.
Bakeridama: Ja, det er litt ubehagelig.
Eg: (LIKE IF I CARE!!!!!!!!! KAN GODT RINGE TIL NOKON ANDRE) Ja, eg lurer på...


Fekk bestilt kake til slutt. Men neste gong? Trur eg prøver nokon andre

Oscarutdelingen 2012 - A-Ms forhåndsvurderinger

I skrivende stund har jeg sett syv av de ni nominerte filmene, her er en liten gjennomgang (med mulige spoilere) i preferanserekkefølge, dvs at jeg starter med den jeg likte minst:

The Tree of Life, regi: Terrence Malick
Oppsummering: Med utgangspunkt i en familie i USA på 50-tallet tar denne filmen opp livets store spørsmål med en overflod av metaforer og et visuelt storslagent uttrykk.
Min mening: Her finner vi kjernen til en god historie, men det blir for pompøst, kvasifilosofisk og liksomdypt for min smak. Synes den fortjener å vinne cinematografi-prisen, visuelt sett var den uovertruffen!

The Descendants, regi: Alexander Payne
Oppsummering: Drama med George Clooney som mannen med døende kone som må gjenopprette kontakten med barna sine og dermed også finne sitt sanne jeg, eller noe sånt.
Min mening: Hadde store forventninger til denne filmen, regissøren har også laget den lille perlen Sideways. The Descendants er dessverre ikke i nærheten like bra og Clooney overbeviser ikke. Jeg synes ikke den fortjener å ta hjem noen priser, men den er forhåndstippet til å ta hjem prisen for beste adapterte manus og muligens også beste mannlige hovedrolle.

The Help, regi: Tate Taylor
Oppsummering: Drama lagt til sørstatene på 60-tallet med fokus på de afroamerikanske hushjelpenes/barnepikenes situasjon.
Min mening: Filmen har en del svakheter, blant annet er en del av bikarakterene svært karikerte, men Viola Davis i hovedrollen er helt suveren! Et av Oscarkveldens spennende slag står mellom henne og Meryl Streep for beste kvinnelige hovedrolle. Jeg har sett Jernkvinnen, og selv om Meryl gjør en, som alltid, god innsats, er Viola allikevel et hestehode foran i min bok. Octavia Spencer tar ganske sikkert prisen for beste kvinnelige birolle, men jeg ville nok gitt den til enten Bérénice Bejo for The Artist eller Melissa McCarthy for Bridesmaids.

Moneyball, regi: Bennett Miller
Oppsummering: Baseballfilm basert på sann historie om Billy Beane (spilt av Brad Pitt), mannen som ønsket (og klarte) å endre sporten slik at ikke de "rikeste" lagene alltid vinner.
Min mening: Medrivende og interessant selv for meg som ikke skjønner voldsomt mye av baseball. Flott rolleprestasjon av Pitt som viser at lederskap ikke trenger å bestå av store fakter og tårevåte inspirasjonstaler.

Hugo, regi: Martin Scorsese
Oppsummering: En foreldreløs gutt som bor i en jernbanestasjon i Paris på 30-tallet, oppdager hemmeligheter som leder til en filmlegende.
Min mening: Nydelig og nostalgisk film, som riktignok bærer preg av å være en barnefilm med noen litt billige morsomheter og mye visuelt fiksfakseri. Har hele 11 nominasjoner, flest av alle, men vinner neppe så mye annet enn Art direction og muligens en eller to lydpriser.

Midnight in Paris, regi: Woody Allen
Oppsummering: Mer nostalgi i denne filmen om en amerikansk forfatter som drar til nåtidens Paris for så plutselig å havne i sin favorittperiode: Paris på 20-tallet. 
Min mening: Vidunderlig sjarmerende film, med opplagt og vittig Woody Allen'sk dialog og et glimrende cast som gestalter fordums storheter som Ernest Hemingway og Salvador Dalí. Jeg heier på denne til prisen for beste originale manus.


And the Oscar goes to:

The Artist, regi: Michel Hazanavicius
Oppsummering: "Stumfilm" om stumfilmsstjernen som møter veggen når lydfilmen gjør sitt inntog.
Min mening: Filmen viser hvor mye følelser man kan formidle uten å ha et manus å lene seg på! Leker med stumfilmen, er både en hyllest til og en liten harselas over genren. Jeg gråt underveis, men kom ut med et stort smil om munnen! :) Jeg synes den bør vinne priser for beste film, beste regi, beste mannlige hovedrolle, beste musikk og beste kostymer. Den har svært gode sjanser i alle disse kategoriene :)


Øvrige filmer jeg heier på:
A Separation som beste utenlandske film (For de som ikke har sett denne, er det bare å komme seg på kino, en av fjorårets klart beste filmer!)
Tuba Atlantic som beste kortfilm (Jeg skal se den i kveld, men den er jo norsk! Klart vi heier :))
Pina som beste dokumentar
Christopher Plummer for beste manlige birolle i Beginners (fine filmen!)

Restaurantanmeldelse - Lokk

K:
Ein måte å krige mot kulda og vinteren på, er å fylle opp kalendaren med kjekke aktivitetar. Eit godt eksempel på ein sånn aktivitet kan vere å gå ut og spise i lag med kjekke folk. Gjerne midt i veka, sånn at helga kjem enda raskare. Vi gjorde dette på tirsdag, og besøket vårt var lagt til Lokk. Ein relativt ny restaurant i Torggata, som føyer seg inn i rekka av dei mange spisestadane som har poppa opp mellom Grünerløkka og Youngstorget. Lokk har suppe-to-go, men du får også sjølvsagt spise suppa der, og dei har ein fin liten meny med både 3-retters, dagens gryte og dagens kjøtt og fisk.


A-M:
Jeg ankom først og ble sittende å snuse inn de forlokkende duftene av smør, hvitløk, kraft og andre herligheter som strømmet fra kjøkkenet. 3-retteren koster bare 299 og besto av svineknoketerrine, brosme og sitronkrem. Forlokkende nok, men jeg ville gjerne prøve suppe, og spurte derfor pent om jeg kunne bytte ut forretten med en halv porsjon blåskjellsuppe, noe som ikke var et problem.

K:
Eg hadde fantasert om gryter etter å ha sett bilder frå Lokk, og måtte derfor berre velge oksebrystgryte. Vi lot den trivelige servitøren anbefale vin til oss (trass i A-M har vinkurs:), og eg fekk eit sjenerøst glas med ein Côte du Rhone som smakte eh, mykje og godt:) Brød og to sortar smør forma til fancy kuler (eller queneller om du vil... ;)) kom raskt på bordet og vart min forrett medan A-M tok for seg forretten sin.

A-M:
Og for en forrett! Stor tallerken med smaksrik og deilig blåskjellsuppe, halvveis inn tok jeg meg i å lure på hvor stor en full tallerken egentlig er, når den halve var såpass rikholdig! Det kjølige glasset med Riesling sto også godt til. Deretter kom hovedrettene, min var et deilig stykke hvit fisk, saftig og flakete med sprø potetskiver, rotmos og andre godsaker til.

K:
Oksebrystgryta mi  hadde nok kokt lenge og smakte nydelig. Det same gjorde potetpureen, og du kjente at her er dei rause med gode ingrediensar som smør og fløyte. Rause porsjonar her óg. Desserten  ville eg ikkje gå glipp av, og kombinasjonen sitronkrem, basilikumsgélé, marengs og rasp hørtes i utgangspunktet litt rar ut, men var ein perfekt kombinasjon av friskt og søtt, krønsj og mjukt.

A-M:
Etter to tunge retter var det definitivt deilig å slutte med en syrlig og lett dessert. Gratis påfyll på kaffen fikk vi også :) Vi er nok ikke vonde å LOKKe hit igjen (badum tisj)!

Pickles-utflukt

A-M:
K og jeg har lenge vært fans av Pickles, bloggen der man finner finfine håndarbeid og superdigge muffins! De holder til på Grünerløkka og har åpent lager hver torsdag, vi bestemte oss derfor for å dra på utflukt. På forhånd hadde jeg sett meg ut en strikkeoppskrift, nemlig Frossenpinn Sikksakkpledd, fordi en frossenpinn som meg trenger noe mer enn et tynt akrylpledd fra IKEA...

Bilde hentet fra pickles.no

K:
Eg og hadde sett meg ut ei oppskrift, men i farta fekk eg verken skreve ut verken den eller kart og håpa på at dei lokale kunne hjelpe meg til å finne fram Gøteborggata 27b. Det kunne dei, iallefall sånn halvveis, "borti der er det svenske byer som gatenavn", og eg sklei meg nedover bakgatene fram til ei overoppheita A-M. For det vesle lageret var fullt av grådige strikkeglade i boblejakker og eigenstrikka kreasjonar (også eine halvdelen av bloggen, dvs. den andre), og det vart raskt varmt.

Bilde hentet fra pickles.no

A-M:
Vel innenfor dørene igjen gjaldt det å ikke ha for spisse albuer, men snarere å utnytte tomrom for å gli sømløst mellom hyllene med garn mens de andre folka grafset rundt og kranglet om hvilken farge som egentlig er petroleum... Mye fint garn var det åkke som! Deilig og mykt og med godt utvalg i farger. Jeg ble en smule satt ut av størrelsen på nøstene som trengtes for å strikke pledd, og gikk heller for garn til en strikkejakke


K:
Bloggedamene, altså dei som står bak Pickles, stressa rundt for å oppfylle alle ønske, og der og då angra eg på at eg ikkje hadde fått skreve ut oppskrifta Men eg fekk stotra fram oppdraget mitt, og fekk god hjelp. Då var det berre å bestemme seg for farge, som ikkje var så lett. Vart ikkje lettare av at det var minst to bak meg som ville rykke fram til hylla og kjenne på tråden. Så: hektisk, trangt, men godt utvalg og artig konsept.


A-M:
Vel begarnet var det tid for en matbit. Fra Pickles' lokaler var det bare en behagelig rusletur ned til et av våre absolutt favorittsteder: Delicatessen. Deilig tapas til en grei pris i hyggelige omgivelser. What's not to like? Eneste aberet er at det tidvis er heftig kø, men denne torsdagskvelden sklei vi rett inn på et bord og vi trengte ikke lang tid for å lande bestillingen.

Bilde hentet fra dn.no

K:
Vi (eller eg) var ikkje så eventyrlystne og gjekk for klassikarane: brød og aioli, chorizo (steikt), patatas bravas, gratinert chevre og oliven. Eller ein uprøvd ting tok vi frå menyen: djonmarinerte kyllingvingar. Servitøren kom med eit glas rødvin til oss, og den smakte godt, men eg veit jammen ikkje kva det var vi fekk.. Ventetida vart heldigvis ikkje så lang, for vi var svoltne!


A-M:
Så sultne at vi helt glemte å ta bilde av planken vår da den kom, men vi kan love at maten ikke skuffet denne gangen heller! To voksne trenger ikke mer enn fem-seks ulike tapas for å bli vraltende mette, godt det ligger trikk- og busstopp så godt som like utenfor døren! Følg med om noen uker/måneder når vi publiserer de ferdigmekkede garnproduktene :)

Prosjekt Oscar 2011 - A-Ms oppsummering

Takket være Prosjekt Oscar har jeg fått sett 13 Oscarfilmer (dvs filmer som har vunnet Oscar for beste film) i året som har gått. Her er filmene (i den rekkefølgen jeg så dem):

All About Eve (1950), The Bridge on the River Kwai (1957), The King's Speech (2010), Platoon (1986), All the King's Men (1949), Slumdog Millionaire (2008), The French Connection (1971),
The Apartment (1960), Grand Hotel (1932), Kramer vs. Kramer (1979), From Here to Eternity (1953), Mutiny on the Bounty (1935) og Unforgiven (1992)

Jeg er svært fornøyd med å ha sett filmer fra hvert eneste tiår unntatt 20-tallet, og jeg føler at disse filmene representerer en stor variasjon. Men mange av filmene har også ting felles, la oss se på noen personmessige fellestrekk (NB! Vær obs på spoilere):

Hovedpersoner som står overfor tilsynelatende uoverkommelige oppgaver: 3 fordelt på 3 filmer

Fra venstre til høyre:
Slumdog Millionaire: Sarah Natasha Melbye hadde virkelig satt ham til veggs denne gangen
Unforgiven: Clint'ern revitaliserer westernfilmen, eller mer spesifikt: Clint'ern revitaliserer "avdanket pistolmann må opp på hesten og finne frem skyteskillsa igjen for å redde dagen"-sjangeren
The King's Speech: "Stam, stam, stam, stam, stam, stam, stam..." På melodien til Monty Pythons "Spam"

Man kan selvsagt også argumentere for at å bygge bro over Kwai er en relativt uoverkommelig oppgave...

Spik spenna gærne maktpersoner (herunder politikere, militære, industrimagnater og lovens lange arm): 10 personer fordelt på 8 filmer


Gene Hackman i The French Connection og over 20 år senere i Unforgiven.
Distinkt hodeplagg? Check!
Politi-/Sheriffbadgen lett synlig? Check!
Benytter særdeles tvilsomme metoder for å holde byen han er satt til å beskytte trygg? Check!!!

The Bridge on the River Kwai bidrar med hele tre representanter for militærmakten i denne kategorien, de øvrige fire filmene er: Platoon, All the King's Men, Grand Hotel, From Here to Eternity og Mutiny on the Bounty.

Supersassy damer: 3 fordelt på 3 filmer

Fra venstre til høyre:
Joan Crawford i Grand Hotel: "Have caviar if you like, but it tastes like herring to me"
Bette Davis i All About Eve: "Fasten your seatbelts, it's going to be a bumpy night!"
Shirley Maclaine i The Apartment: "Just because I wear a uniform doesn't make me a girl scout"

Og hvorfor er alle de sassy damene i sort/hvitt? Ja se det kan man lure på...

Parforhold der den ene dør, som ender med skilsmisse eller der de to aldri kan få hverandre: 4 fordelt på 3 filmer

Fra venstre til høyre:
Greta Garbos berømte replikk: "I jøst vant to be alone" er hentet fra Grand Hotel, men be careful what you wish for Greta!
Dustin Hoffman og Meryl Streep som skilsmissepar i Kramer vs. Kramer.
Et av filmhistoriens desidert mest kjente kyss er hentet fra From Here to Eternity, men hverken dette eller den andre kjærlighetshistorien i filmen kan kalles solskinnshistorier

La meg skynde meg å veie opp for denne miserabiliteten med:

Parforhold det ordner seg for til slutt: 4 fordelt på 3 filmer

Fin symmetri her altså :) Filmene er: All About Eve, The Apartment og ikke minst Slumdog Millionaire. Vi avslutter med skikkelig feelgood bollywooddansing fra sistnevnte:

Vinnere av julenøtt #3 2011

Løsningen på rebusoppgaven var: SØLVGUTT

Sølvgutter, her i Ylvis' noe voldelige tolkning...
Bildet er hentet fra oslopuls.aftenposten.no

Øystein var først ute og Kristin vant loddtrekningen. De får hvert sitt artige bokmerke