Litteraturfest på Lillehammer 2012

For ein månad sidan var vi på Litteraturfestival på Lillehammer. Håpar dette innlegget kan friste deg til å bli med oss neste år:)

A-M:
For et år siden skrev vi: Neste år på Lillehammer, og jammen om vi ikke fulgte vår egen oppfordring! Fredag ettermiddag steg vi av toget på Lillehammer stasjon, klare for å gnikke skuldre med litteraturfiffen. Selv om vi syntes at de virkelig store navnene glimret med sitt fravær (noe vi passet på å si, høylytt, på én meters avstand fra Karin Fossum), var det allikevel bra med litterært knask på programmet.


K:
Fråver av storfavorittar opnar for muligheita til å sjekke ut andre navn, som kan gi inspirasjon til å nye leseopplevelsar, og kanskje får du også møtt og avliva nokre fordommar. Meir om det seinare. Vi drassa med oss bagasje og alt (inga tid å miste) inn på Lillehammer Kunstmuseum der den svenske krimprinsen Jens Lapidus var i gong med å fortelle om forfattarskapet sitt til Kjetil Østli. Herfrå gjekk det i eitt, og vi rakk såvidt å sjekke inn på Mølla hotell (same procedure as last year), før Banknatta tok oss.


A-M:
Lørdagen prioriterte vi matkultur, og brukte nok lenger tid på forkost, lunsj og ikke minst middag enn på litterære arrangementer, allikevel fikk vi med oss interessante forfattermøter og sjelfulle opplesninger. Som året før var det en rekke høydare, men også noen skuffelser. La oss begynne med det som var bra, her er fem av våre favorittopplevelser:


Poetisk festaften med koreanske Ko Un (samt polske Adam Zagajewski og syriske Adonis)

Bilde hentet fra wikipedia

Jeg kjente ikke til noen av disse tre poetene fra før og var derfor spent, ikke minst fordi alle tre regnes blant de ypperste innen sin sjanger. Opplegget var at poeten ble introdusert, og deretter leste han dikt på originalspråket, før skuespilleren Øystein Røger leste en oversettelse.


Først ut var Ko Un. Den gamle lille koreanske mannen stavret seg opp på scenen, tok skjelvende et glass vann, gikk frem til mikrofonen, og tok deretter salen med storm med en vidunderlig og kraftfull fremføring. Røger fulgte opp på en svært god måte, og det oppsto en rørende god kjemi mellom skuespilleren og poeten. Jeg ble svært grepet av Uns lyrikk, språket hans var uhyre vakkert og billedrikt, samtidig har han et tydelig politisk engasjement som av og til er uttalt, andre ganger pakket inn i metaforer. Det eneste diktet jeg har klart å huske er som følger (feil kan forekomme):


På de døde greinene
henger det tusenvis
av vanndråper 


Regnet var allikevel
ikke forgjeves


Les mer om Ko Un: http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.8170313




Bandet Faela på Banknatta

Bilde hentet fra bandets egen hjemmeside

Vi hadde gledet oss veldig til å høre Farmers Market i aksjon under banknatta, og det var en bra konsert, men de må finne seg i å vike plassen som den kuleste musikalske opplevelsen for Faela, en argentinsk-bosnisk-chilensk-svensk kraftpakke av et vitamininnsprøytende feststemningsskapende tullemusikkspillende band!

Med hoftevrikk og flørteblikk tok den strambuksede vokalisten oss med storm og vi danset danset danset til fotsålene var ømme og den personlige hygienen diskuterbar.

Captain Tightpants og resten av Faela i aksjon

David Vann

Bilde hentet fra wikipedia

Ingen av oss hadde lest eller i grunn hørt om denne amerikanske forfatteren, men for et interessant menneske! Han fortalte om sin uvanlig mørke familiehistorie, en vanskelig ungdomstid, økonomiske problemer og nær døden-opplevelser, alt krydret med en god dose humor, en sterk kjærlighet til naturen og spennende refleksjoner over politikk og samfunn. Romanen Caribou Island er allerede kjøpt inn!


Les mer om David Vann: http://blogg.nrk.no/bok/2012/05/31/m%C3%B8t-david-vann/#more-1913




Forbrytelse og penger,  Jens Lapidus og Kjetil Østli


Arrangementet vi svinga innom rett etter at toget hadde stoppa, litt på slump, viste seg å vekke både leselyst og drepe fordommar. Svenske Jens Lapidus har solgt krimbøker i bøtter og spann, og kanskje var vi dei einaste i rommet som ikkje hadde lest han? Kjetil Østli er kjent som ein markant penn i Aftenposten, han også ute med krim. Samtala dreia seg bl.a. om kva som driv folk til å gjere kriminelle handlingar, og treffpunkt forfattarane hadde til kvarandre, og til bøkene sine.

Eg må innrømme at eg var litt skeptisk til denne Lapidus, for i tillegg til å vere ein feira krimforfattar, er han vellykka forsvarsadvokat og feiande flott. Kor godt kan han eigentlig skrive? Eg leita etter ein liten skramme på denne velfriserte mannen, men jammen virka han ikkje både klok, audmjuk og morsom i tillegg. Han og Østli hadde fin kjemi, og med til og med gode spørsmål frå salen vart dette ein interessant start på Litteraturfestivalen for oss. Jens Lapidus er årets sommarkrimbok for meg.



Poesislam
Noviser som vi var på poesislam nærma vi oss forsiktig Cafe Stift der det  skulle vere delfinale i NM i nevnte aktivitet. Kafeen var stappfull og spente og nervøse deltakarar trippa på scena. I følge poesislam.no er dette ei konkurranse i krysningspunktet mellom poesiopplesning, hip-hop-battle, teatersport og konsert. Deltakarane skal bedømmast både for tekst og framføring.

Dei vi skulle sjå i aksjon var unge, relativt uetablerte forfattarar, og alle var vel ikkje like bevandra innanfor poesislam? Det hjalp vel heller ikkje at den svenske mesteren Oskar Hanska starta showet med ei framføring som gav oss bakoversveis.

Deltakarane Demian Vitanza, Stian Johansen, Arnt-Christian Rist Isaksen og Siv Wyller hadde ulik tilnærming til slammen. Nokon stod og las skjelvande frå boka si, medan andre gjorde det berrføtt og utagerande. Fleire små juryar gir poeng etter kvar framføring, og i siste runde doblar poengsummen seg. Det gjeld dermed å velge tekst strategisk. Situasjonen vart snudd opp-ned undervegs, og medan eine brann kruttet i første runde, vart vinnar Stian Johansen bedre og bedre. Spennande runder, vi heia og klappa og er klare for finala seinare i år!

Slamgjengen, bilde frå gd.no

Men ikke alt var rosenrødt... Her kommer årets skuffelser:


Krimnatt med Karin Fossum


En av Norges mestselgende krimforfattere med psykologisk krim som sin sjanger skal intervjues av en prest i en kirke om natten, sier du? Det høres jo både interessant og stemningsfullt ut! De skal sikkert snakke om de store spørsmålene, om skyld og ondskap og tilgivelse? Å nei, de skal bare kjøre handlingsreferat fra forfatterens siste bok? Vet du, da tror jeg det er like greit å gå midtveis...




Gyrðir Elíasson

Bilde hentet fra norden.org

Jeg var spent på dette innslaget fordi jeg hadde lest halvparten av forfatterens Nordisk Råds litteraturpris-vinnende novellesamling Mellom trærne i forkant og blitt veldig fascinert. Dette skulle være et møte mellom forfatteren og hans norske oversetter. Jeg velger å utelate navnet hennes fordi jeg kommer til å gruse hennes innsats. Hun sa selv at det kom overraskende på at hun skulle oversette i tillegg til å intervjue, men det forklarer ikke hvorfor spørsmålene hun stilte i stor grad var ganske dårlige, mange var ikke spørsmål en gang, bare påstander som: "Det er jo et veldig merkelig univers du beskriver" og "Din verden er jo veldig merkelig", for hun gikk jo ikke av veien for å gjenta en påstand som hverken innbød til samtale eller var spesielt presis. Noe av det mest interessante med forfatteren er nemlig at han beskriver en veldig hverdagslig, normal verden, og så skjer det forskyvninger mot noe skummelt/ekkelt/unaturlig. Jeg fikk i hvert fall oppklart én ting jeg har lurt på: I juryens begrunnelse for at han vant Nordisk Råds litteraturpris brukes ordene sublim språkkunst. Språket i den norske oversettelsen er imidlertid nokså flatt. Tenker jeg retter pekefingeren mot oversetter Tone Myklebost (ooops! ;)).

La oss avslutte med et smell og kåre festivalens beste deltager. Vandrepokalen går fra Dag Hareide til den slammende, barfotdansende, hundeutkledde (??!!), hårklipptrengende, økonomiutdannede, flyktningengasjerte og hjertelig tilstedeværende poeten Demian Vitanza!

Damien i gang med slammingen, også den barføtt. Bilde hentet fra gd.no