Oscarutdelingen 2012 - A-Ms forhåndsvurderinger

I skrivende stund har jeg sett syv av de ni nominerte filmene, her er en liten gjennomgang (med mulige spoilere) i preferanserekkefølge, dvs at jeg starter med den jeg likte minst:

The Tree of Life, regi: Terrence Malick
Oppsummering: Med utgangspunkt i en familie i USA på 50-tallet tar denne filmen opp livets store spørsmål med en overflod av metaforer og et visuelt storslagent uttrykk.
Min mening: Her finner vi kjernen til en god historie, men det blir for pompøst, kvasifilosofisk og liksomdypt for min smak. Synes den fortjener å vinne cinematografi-prisen, visuelt sett var den uovertruffen!

The Descendants, regi: Alexander Payne
Oppsummering: Drama med George Clooney som mannen med døende kone som må gjenopprette kontakten med barna sine og dermed også finne sitt sanne jeg, eller noe sånt.
Min mening: Hadde store forventninger til denne filmen, regissøren har også laget den lille perlen Sideways. The Descendants er dessverre ikke i nærheten like bra og Clooney overbeviser ikke. Jeg synes ikke den fortjener å ta hjem noen priser, men den er forhåndstippet til å ta hjem prisen for beste adapterte manus og muligens også beste mannlige hovedrolle.

The Help, regi: Tate Taylor
Oppsummering: Drama lagt til sørstatene på 60-tallet med fokus på de afroamerikanske hushjelpenes/barnepikenes situasjon.
Min mening: Filmen har en del svakheter, blant annet er en del av bikarakterene svært karikerte, men Viola Davis i hovedrollen er helt suveren! Et av Oscarkveldens spennende slag står mellom henne og Meryl Streep for beste kvinnelige hovedrolle. Jeg har sett Jernkvinnen, og selv om Meryl gjør en, som alltid, god innsats, er Viola allikevel et hestehode foran i min bok. Octavia Spencer tar ganske sikkert prisen for beste kvinnelige birolle, men jeg ville nok gitt den til enten Bérénice Bejo for The Artist eller Melissa McCarthy for Bridesmaids.

Moneyball, regi: Bennett Miller
Oppsummering: Baseballfilm basert på sann historie om Billy Beane (spilt av Brad Pitt), mannen som ønsket (og klarte) å endre sporten slik at ikke de "rikeste" lagene alltid vinner.
Min mening: Medrivende og interessant selv for meg som ikke skjønner voldsomt mye av baseball. Flott rolleprestasjon av Pitt som viser at lederskap ikke trenger å bestå av store fakter og tårevåte inspirasjonstaler.

Hugo, regi: Martin Scorsese
Oppsummering: En foreldreløs gutt som bor i en jernbanestasjon i Paris på 30-tallet, oppdager hemmeligheter som leder til en filmlegende.
Min mening: Nydelig og nostalgisk film, som riktignok bærer preg av å være en barnefilm med noen litt billige morsomheter og mye visuelt fiksfakseri. Har hele 11 nominasjoner, flest av alle, men vinner neppe så mye annet enn Art direction og muligens en eller to lydpriser.

Midnight in Paris, regi: Woody Allen
Oppsummering: Mer nostalgi i denne filmen om en amerikansk forfatter som drar til nåtidens Paris for så plutselig å havne i sin favorittperiode: Paris på 20-tallet. 
Min mening: Vidunderlig sjarmerende film, med opplagt og vittig Woody Allen'sk dialog og et glimrende cast som gestalter fordums storheter som Ernest Hemingway og Salvador Dalí. Jeg heier på denne til prisen for beste originale manus.


And the Oscar goes to:

The Artist, regi: Michel Hazanavicius
Oppsummering: "Stumfilm" om stumfilmsstjernen som møter veggen når lydfilmen gjør sitt inntog.
Min mening: Filmen viser hvor mye følelser man kan formidle uten å ha et manus å lene seg på! Leker med stumfilmen, er både en hyllest til og en liten harselas over genren. Jeg gråt underveis, men kom ut med et stort smil om munnen! :) Jeg synes den bør vinne priser for beste film, beste regi, beste mannlige hovedrolle, beste musikk og beste kostymer. Den har svært gode sjanser i alle disse kategoriene :)


Øvrige filmer jeg heier på:
A Separation som beste utenlandske film (For de som ikke har sett denne, er det bare å komme seg på kino, en av fjorårets klart beste filmer!)
Tuba Atlantic som beste kortfilm (Jeg skal se den i kveld, men den er jo norsk! Klart vi heier :))
Pina som beste dokumentar
Christopher Plummer for beste manlige birolle i Beginners (fine filmen!)

Restaurantanmeldelse - Lokk

K:
Ein måte å krige mot kulda og vinteren på, er å fylle opp kalendaren med kjekke aktivitetar. Eit godt eksempel på ein sånn aktivitet kan vere å gå ut og spise i lag med kjekke folk. Gjerne midt i veka, sånn at helga kjem enda raskare. Vi gjorde dette på tirsdag, og besøket vårt var lagt til Lokk. Ein relativt ny restaurant i Torggata, som føyer seg inn i rekka av dei mange spisestadane som har poppa opp mellom Grünerløkka og Youngstorget. Lokk har suppe-to-go, men du får også sjølvsagt spise suppa der, og dei har ein fin liten meny med både 3-retters, dagens gryte og dagens kjøtt og fisk.


A-M:
Jeg ankom først og ble sittende å snuse inn de forlokkende duftene av smør, hvitløk, kraft og andre herligheter som strømmet fra kjøkkenet. 3-retteren koster bare 299 og besto av svineknoketerrine, brosme og sitronkrem. Forlokkende nok, men jeg ville gjerne prøve suppe, og spurte derfor pent om jeg kunne bytte ut forretten med en halv porsjon blåskjellsuppe, noe som ikke var et problem.

K:
Eg hadde fantasert om gryter etter å ha sett bilder frå Lokk, og måtte derfor berre velge oksebrystgryte. Vi lot den trivelige servitøren anbefale vin til oss (trass i A-M har vinkurs:), og eg fekk eit sjenerøst glas med ein Côte du Rhone som smakte eh, mykje og godt:) Brød og to sortar smør forma til fancy kuler (eller queneller om du vil... ;)) kom raskt på bordet og vart min forrett medan A-M tok for seg forretten sin.

A-M:
Og for en forrett! Stor tallerken med smaksrik og deilig blåskjellsuppe, halvveis inn tok jeg meg i å lure på hvor stor en full tallerken egentlig er, når den halve var såpass rikholdig! Det kjølige glasset med Riesling sto også godt til. Deretter kom hovedrettene, min var et deilig stykke hvit fisk, saftig og flakete med sprø potetskiver, rotmos og andre godsaker til.

K:
Oksebrystgryta mi  hadde nok kokt lenge og smakte nydelig. Det same gjorde potetpureen, og du kjente at her er dei rause med gode ingrediensar som smør og fløyte. Rause porsjonar her óg. Desserten  ville eg ikkje gå glipp av, og kombinasjonen sitronkrem, basilikumsgélé, marengs og rasp hørtes i utgangspunktet litt rar ut, men var ein perfekt kombinasjon av friskt og søtt, krønsj og mjukt.

A-M:
Etter to tunge retter var det definitivt deilig å slutte med en syrlig og lett dessert. Gratis påfyll på kaffen fikk vi også :) Vi er nok ikke vonde å LOKKe hit igjen (badum tisj)!